Oslopolitiker Jan Bøhler tar i et Facebook-innlegg til orde for en bredere debatt om hvordan norske medier omtaler sentrale personer i kriminelle gjenger og nettverk.
Bøhler mener pressen ofte skriver om hovedpersoner i kriminelle miljøer uten å oppgi opplysninger som identifiserer dem.
– Norske medier er svært restriktive med å oppgi hvem selv de mest sentrale dømte gjenglederne er, skriver han.
Han viser til at medier ofte bruker formuleringer som «kjent for politiet», «gjengleder», «tidligere straffedømt» eller «norsk statsborger», uten å gi leserne mer konkret informasjon om hvem personene er.
Viser til grov kriminalitet
Bøhler mener anonymiseringen er problematisk når det gjelder personer som over tid har hatt sentrale roller i alvorlig kriminalitet.
Han peker blant annet på vold, utpressing, trusler, våpenhandel, skytinger, bestilte angrep, eksplosjoner, narkotika og torpedovirksomhet.
– De har gjennom mange år skapt mye utrygghet og skader på ofre, nærmiljø og hele samfunnet. Likevel blir deres identitet som regel vernet, selv etter at de er tiltalt og dømt, skriver Bøhler.
Han nevner kriminelle gjenger og nettverk som Young Guns, Comanches, B-gjengen, Young Bloods og Mortensrud-gjengen som eksempler på miljøer pressen ofte omtaler.
Mener kjendiser behandles annerledes
Bøhler sammenligner med hvordan medier dekker saker der kjente personer mistenkes eller siktes for lovbrudd.
Han mener navn og bilde raskere blir publisert når en person er kjent fra politikk, kultur, idrett eller underholdning, selv om saken kan være langt mindre alvorlig enn organisert gjengkriminalitet.
– Hvis noen som er såkalt kjendis og offentlig kjent for annet enn kriminalitet, blir mistenkt eller siktet for noe, vil navn og bilde fort bli slått opp på førstesidene, skriver han.
Bøhler mener sentrale gjengledere har minst like stor offentlig interesse som kjendiser som er involvert i lovbrudd.
Viser til Vær Varsom-plakaten
I innlegget viser Bøhler til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, som ber mediene være varsomme med identifisering i kriminal- og rettssaker. Punktet åpner samtidig for identifisering når det finnes et «berettiget informasjonsbehov».
Bøhler mener nettopp dette vilkåret ofte er oppfylt når personer har sentrale roller i kriminelle gjenger.
– Jeg mener samfunnet har god og berettiget grunn til å vite hvem som undergraver våre lover og regler ved å bygge seg opp som fryktede gjengledere, skriver han.
Tror offentlighet kan svekke gjengmakt
Bøhler argumenterer for at identifisering kan gjøre det vanskeligere for gjengledere å fortsette virksomheten.
Han mener offentlighetens søkelys kan redusere handlingsrommet deres, samtidig som det kan gjøre alvoret tydeligere både for dem selv og omgivelsene.
– Hvis det blir kjent hvem de er, vil de få langt mindre mulighet til å fortsette virksomheten. De vil komme i offentlighetens søkelys, skriver han.
Bøhler mener også at offentlighet kan gjøre det lettere for enkelte å bryte med kriminaliteten.
– Jeg tror vissheten om at det er kjent hva de har holdt på med, også kan gi dem større grunn til å bryte ut av kriminaliteten, skriver han.
– Anonymiseringen bidrar ikke
Bøhler understreker at Norge har stor evne til å gi folk en ny sjanse dersom de tar et oppgjør med kriminalitet.
Samtidig mener han at samfunnet først må være tydeligere på alvoret i gjengkriminalitet og konsekvensene den har for ofre, nærmiljøer og samfunnet som helhet.
– Den utpregede anonymisering som norsk presse i dag driver med, bidrar ikke til dette, skriver Bøhler.
