Foto: privat
Da Seher Örgen tok på seg Rogalandsbunaden på 17. mai, feiret hun nasjonaldagen i bunad for første gang.
Hun gikk i 17. mai-toget sammen med Norsk-Tyrkisk Kulturforening. Samtidig danset andre unge kvinner – døtrene til flere av kvinnene som sydde bunadene – tyrkisk folkedans til tyrkisk musikk, ikledd norske bunader.
Noen kvinner bar også tyrkiske folkedrakter i toget. Seher har alltid ønsket seg bunad.
– Jeg har alltid syntes at bunad er noe kjempefint.
For Seher er bunaden et symbol på tilhørighet.
– Jeg er jo en del av det norske. Jeg er født her og føler meg egentlig mest på den norske kulturen.
Samtidig ønsker hun ikke å velge bort den tyrkiske delen av identiteten.
– Jeg føler at jeg har begge kulturene i meg.
Les også: «Tyrkiske kvinner syr bunader: – Bunaden gir oss tilhørighet i det norske samfunnet».
Responsen var overveldende
Hilal Kocaguzel, som leder bunadsprosjektet, forteller at responsen i all hovedsak var positiv, men at det også kom enkelte kritiske reaksjoner – både på nett og under 17. mai-feiringen.
– Jeg vil si at 80–90 prosent var veldig fine kommentarer.
Noen mente imidlertid at hodeplagget ikke hørte sammen med bunaden.
– Det var kommentarer som: «Veldig fine bunader, men uten skaut, takk.»
Hilal forteller at kvinnene bevisst valgte svarte hodeplagg fordi de mente de passet til bunaden.
– Vi tenkte at det skulle se pent ut, sier hun.
Nå vil flere være med
Etter oppslaget har mange kvinner tatt kontakt med Norsk-Tyrkisk Kulturforening.
Hun forteller at interessen ikke bare kommer fra Stavanger.
– Kvinner rundt Drammen ble veldig inspirert. De sa: «Hvis tyrkiske kvinner i Stavanger har fått det til, så kan vi også få det til.»
Nå har kulturforeningen fått 200.000 kroner fra SR-Bank Stiftelsen til å utvikle prosjektet videre. Planen er å starte nye bunadskurs etter sommeren.
En vei inn i arbeidslivet
For Hilal har prosjektet hele tiden handlet om mer enn bunader. Hun håper bunadsøm kan bli både en vei inn i arbeidslivet og en arena for integrering og inkludering.
Hun mener mange kvinner med innvandrerbakgrunn sitter på en kompetanse som sjelden blir verdsatt.
– Flere kvinner kan godt få et slikt kurstilbud, ikke minst som arbeidsinkludering rettet mot arbeidsmarkedet.
Hun peker på at mange allerede kan sy.
– De kvinnene jeg kjenner, som selv er innvandrere, søm er under huden deres. De kan ta oppdrag hjemmefra, eller de kan tenke seg en systue.
Hilal mener prosjektet også handler om identitet og om å gi barn og unge trygghet i egen identitet.
– Vi skal bygge en selvtillit hos barna våre. De skal både ha tilhørighet til det norske samfunnet og samtidig bære sine røtter med ære.
– Jeg vil at folk skal forstå oss
Seher har forståelse for at bunaden kan vekke reaksjoner.
– Jeg forstår at noen reagerer. Men jeg vil at folk skal forstå oss også.
For Seher handler bunaden ikke om å bli mindre tyrkisk, men om å få være hele seg.
– Vi prøver jo å integrere oss så godt vi kan. Vi er ikke etter å ta noen andre sine kulturer.
