Jøder i Norge opplever å bli gjort ansvarlige for Israel

En ny rapport fra HL-senteret beskriver hvordan mange jøder i Norge opplever at identiteten deres er blitt politisert etter 7. oktober. Flere forteller om tapte relasjoner, mer utrygghet og en hverdag der de stadig må forholde seg til andres syn på Israel.

En tett kobling mellom jøder og Israel ligger til grunn for mange av de negative erfaringene jøder i Norge forteller om etter 7. oktober 2023. Det kommer frem i rapporten Jødisk liv og antisemittisme i Norge, som er utgitt av HL-senteret i mai 2026.

Rapporten bygger blant annet på foreløpige funn fra et intervjuprosjekt med i underkant av 100 jødiske informanter i Norge. Formålet har vært å undersøke hvordan det har vært å leve med jødisk identitet i Norge etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober og den påfølgende krigen i Gaza.

Opplever et tydelig tidsskille

Ifølge rapporten beskriver mange informanter 7. oktober som et tidsskille. Før angrepet forteller flere om en oppvekst og et voksenliv der det stort sett opplevdes trygt og uproblematisk å være jøde i Norge. Etter 7. oktober beskriver mange en ny følelse av utenforskap.

Rapporten peker på at mange informanter opplever at jødisk identitet er blitt politisert. Det betyr at de opplever å bli tillagt et politisk standpunkt, uavhengig av hva de selv mener om Israel, Gaza eller krigen.

I rapporten heter det at flere informanter opplever et paradoks: De blir ofte ansvarliggjort for Israels handlinger, samtidig som kunnskapen om hvilken betydning Israel kan ha for ulike jøder i Norge, beskrives som lav.

Stillhet fra venner

En av de mest gjennomgående erfaringene i rapporten handler ikke bare om åpne hatefulle ytringer, men også om stillhet.

Flere informanter forteller at få eller ingen tok kontakt med dem etter 7. oktober. For noen opplevdes det som et svik fra venner og nære relasjoner. En ung informant beskriver det som om det å sende en omsorgsfull melding ble politisert: – Som om det å sende meg en SMS med et spørsmål om hvordan jeg har det, er det samme som å støtte Israel.

Noen forteller også at venner har satt som krav at de må fordømme Israel for at vennskapet skal kunne fortsette. Andre beskriver at de unngår sosiale situasjoner der de kan bli konfrontert med spørsmål eller kommentarer om Israel.

Når Israel-kritikk rettes mot jøder

Rapporten understreker at informantene har ulike syn på hvor grensen går mellom legitim Israel-kritikk og antisemittisme. Samtidig er det bred enighet i materialet om at kritikk oppleves som antisemittisk når den rettes mot dem som jøder.

Et eksempel i rapporten er en ung kvinne som ble spurt hvor hun kom fra. Da hun svarte at hun var halvt israeler, fikk hun svaret «Fri Palestina». Hun sier at slagordet kan oppfattes annerledes når det står på en vegg, enn når det rettes direkte mot henne som person.

Rapporten beskriver dette som en form for ansvarliggjøring: Hun blir gjort til representant for en krig eller en stat, selv om hun selv ikke har ansvar for Israels politikk.

Skolebarn blir kalt barnemordere

Også barn og unge trekkes frem som særlig sårbare i rapporten. Foreldre forteller om barn som blir ansvarliggjort for Israels handlinger i skolegården. I enkelte tilfeller har dette tatt form av grov hets og trakassering, blant annet at barn i barneskolealder er blitt kalt barnemorder av medelever.

Rapporten beskriver også barn som må si at de hater Israel for å få være med i gjengen, og foreldre som er usikre på hvor åpent barna bør fortelle om jødisk identitet og jødiske høytider på skolen.

Ifølge rapporten forteller flere unge at de etter 7. oktober i større grad skjuler sin jødiske identitet, særlig i overgangen mellom skoler eller utdanningsnivåer.

Skjuler jødisk identitet

Mange informanter beskriver at de gjør konkrete vurderinger i hverdagen for å unngå ubehagelige situasjoner. Noen lar være å bruke hebraiske ord offentlig. Andre tar av smykker med davidstjerne, unngår å snakke om reiser til Israel eller lar være å fortelle nye bekjente at de er jøder.

En informant sier i rapporten: – Jeg tillegges de egenskapene krigen har.

Rapporten beskriver dette som «identitetsskjuling». For noen handler det om frykt for hat eller trakassering. For andre handler det om slitenhet: De orker ikke stadig å bli stilt spørsmål om Israel.

Arbeidsplassen er ikke alltid et fristed

Også arbeidsplassen beskrives som en arena der noen opplever belastende ytringer og politisk aktivisme. Flere informanter forteller at kollegaer i større grad enn før tillater seg generaliserende eller fordomsfulle kommentarer om jøder, ofte i sammenheng med Israel og Gaza.

Samtidig er bildet ikke entydig. Noen informanter beskriver arbeidsplassen som et fristed, særlig der politiske markeringer ikke preger miljøet. Støttende ledere trekkes frem som viktig.

Forskerne advarer mot å generalisere

HL-senteret understreker at studien er kvalitativ. Målet er ikke å generalisere til alle jøder i Norge, men å beskrive mønstre, nyanser og erfaringer i et omfattende intervjumateriale.

Rapporten peker likevel på noen tydelige trekk: Mange informanter opplever økt utrygghet, flere beskriver at grensene for hva som er sosialt akseptabelt å si om jøder har flyttet seg, og flere opplever at jødisk identitet i Norge i dag i større grad blir koblet til Israel.

Samtidig beskriver rapporten også styrkede jødiske fellesskap. Nye grupper og initiativer har oppstått, og flere jødiske stemmer er blitt synlige i offentligheten. Men fellesskapene er også preget av spenninger og en krevende tid.