Foto: Utrop
Da Tove Andersson dro på studiereise til India i 1990–91, visste hun ikke at inntrykkene skulle bli liggende i henne i flere tiår.
Landet gjorde noe med henne. Kontrastene, fargene, luktene, språkene og menneskemøtene ble værende.
– India er et land med voldsomme kontraster, farger, lukter, språk, kulturer og opplevelser som aldri helt slipper taket, sier Andersson.
Nå har erfaringene funnet veien inn i romanen «Skjebnesøstrene», utgitt på Baryton Bokforlag våren 2026. Boken handler om halvsøstrene Tina og Marita, som har glidd fra hverandre. Begge reiser til India, men med ulike lengsler: Tina lengter etter barn, Marita etter å omskrive fortiden.
For Andersson ble også historiene om kjøp og salg av barn fra India til Danmark et bakteppe for romanen.
– Da jeg studerte, var utenlandsadopsjon fra India lovlig og ble en del av mine hovedfagsstudier i sosialantropologi. Senere skulle det vise seg at barn hadde blitt solgt til Skandinavia bare få år før mitt besøk. Dette meldte seg nesten av seg selv som noe jeg kunne skrive om, sier hun til Utrop.
To søstre, én oppvekst – to fortellinger
Tina og Marita har vokst opp i samme hjem, men bærer med seg helt ulike bilder av det som skjedde. Nettopp dette ville Andersson undersøke.
– Arv og miljø. De har vokst opp i samme hjem, men har helt ulik opplevelse av oppveksten, sier hun.
Romanen kretser rundt hvordan familiehistorier kan fortrenges, pyntes på eller skrives om. Søstrenes forhold er preget av avstand, men også av en form for usynlig binding. De deler fortid, men ikke nødvendigvis sannheten om den.
Andersson sier at miljø har stor betydning i romanen. Samtidig peker hun på at det samme kanskje ville blitt kalt skjebne i en annen kulturell sammenheng.
– Men da skal man huske ordet arvesynd, selv om det ikke er brukt i boka, sier hun.
De har vokst opp i samme hjem, men har helt ulik opplevelse av oppveksten
Lengsel som sult
Begge søstrene drives av lengsel. For Tina handler det om ønsket om barn. For Marita handler det om fortiden – og om behovet for å skape en annen fortelling om den.
I romanen beskrives lengsel som en form for sult.
– Jeg forestiller meg at ønsket om et barn kan være en enormt stor drivkraft, uten å røpe for mye om hvorfor Tina har denne sulten i seg, sier Andersson.
Denne sulten blir en av romanens motorer. Den trekker karakterene videre, men åpner også for spørsmål om grenser: Hva kan et menneske gjøre når savnet blir stort nok? Og hva skjer når egne behov møter andres sårbarhet?
Rani viser hva som står på spill
En tredje viktig skikkelse i romanen er Rani, en fattig ung mor og dalit. Hun lever nederst på den sosiale rangstigen og blir en nøkkel til å forstå romanens større spørsmål.
– Rani er den røde tråden i en ellers ukronologisk fortelling. Rani er veien inn til å forstå hvorfor noen ser seg nødt til å gi fra seg et barn, sier Andersson.
Gjennom Rani løfter romanen blikket fra søstrenes familiehistorie til større strukturer: fattigdom, kaste, morskap og makt. Kastediskriminering er forbudt i India, men kaste fortsetter å prege mange menneskers liv og muligheter.
Andersson sier at dette måtte få plass i romanen.
– Diskriminering på bakgrunn av kaste har vært forbudt i India siden 1950, men kastesystemet er en rotfestet del av indisk sosialt liv som måtte få plass i boka, sier hun.
Skyld, skam og det universelle
«Skjebnesøstrene» tar opp skyld, skam, fortrengning og familiehistorie. For Andersson er dette ikke bare knyttet til én kultur eller ett land.
– Dette er universelt. Kanskje spesielt kvinner gjenkjenner dette uavhengig av kaste, klasse, arv og miljø, sier hun.
Hun er opptatt av gjenkjennelse – av likhetene mellom mennesker, ikke bare forskjellene.
– Jeg er fascinert av gjenkjennelse, likhetene som er der, til tross for at ulikhetene ofte er det som får oppslag i media, sier Andersson.
Det er også her romanens tittel får betydning. «Skjebnesøstrene» peker mot søsterskap, men også mot kvinner som bindes sammen av valg, tap og livsvilkår de ikke fullt ut rår over.
Forsiden fanget øyeblikket
Tittelen og omslaget har hatt stor betydning for Andersson. Hun forteller at hun lette lenge etter en kunstner som kunne formidle følelsen hun ønsket.
Valget falt på billedkunstner Jane Helén Klepp, som også er sykepleier. Omslaget viser et øyeblikk mellom to kvinner og et barn.
– Det sier seg nesten selv at de er skjebnesøstre, i den grad man tror på skjebnen, sier Andersson.
Språk preget av dikt og reiser
Boken beskrives av forlaget som sanselig og detaljrik. Andersson forklarer at hun jobber intuitivt med språk, stemning og miljø.
Hun har i mange år vært aktiv på Diktkammeret.no, et nettforum for dem som skriver dikt og ønsker tilbakemeldinger. Hun tror det har satt spor i prosaen.
– Jeg håper at språket er smittet av at jeg i nesten 25 år har vært deltaker på Diktkammeret.no, sier hun.
Hun liker også å leke med språket og lage nyord. Samtidig har bakgrunnen som reiselivsjournalist vært viktig.
– Det viktigste er kanskje at jeg har vært reiselivsjournalist og derfor har opplevd ulike miljøer og kulturer, sier hun.
Fra sosialantropologi til roman
Andersson har bakgrunn fra sosialantropologi, religionshistorie, journalistikk og arbeid med mennesker i sårbare livssituasjoner. Hun har også hatt oppdrag innen barnevern, blant annet som besøkshjem, støttekontakt og tilsynsfører.
Hun mener erfaringene kan brukes i skjønnlitteraturen, uten at romanen dermed blir virkelighetslitteratur.
– Min roman er ren historiefortelling der et og annet er inspirert av virkelige hendelser, sier hun.
Noe av handlingen foregår på tog og togstasjoner i India. Andersson har selv ikke reist med indisk tog, men hun vet hvordan hun skal gjøre research.
– Jeg har for eksempel aldri vært på et indisk tog. Derimot vet jeg hvordan man gjør research, og derfor har jeg sett noen indiske filmer med tog i tittelen, sier hun.
Håper leserne blir grepet
Tove Andersson har tidligere gitt ut ungdomsboken «Jeg heter Navnløs» og flere dikt- og tekstutgivelser. «Skjebnesøstrene» er hennes første roman for voksne.
Hun håper romanen kan sette spor hos leserne.
– Noen har kontaktet meg og sier at de er grepet. En bedre velkomst kan ikke boka få. Undring er også et pluss, sier hun.
For Andersson handler både lesing og skriving om mer enn underholdning.
– For meg er både skriving og lesing et demokratiprosjekt. Vi er heldige som kan skrive og lese hva vi vil, sier hun.
Fakta: «Skjebnesøstrene»
Forfatter: Tove Andersson
Forlag: Baryton Bokforlag
Sjanger: Roman
Språk: Bokmål
Omfang: 275 sider
Lansering: Café Olaf hos Norli Universitetsgata i Oslo, 7. mai 2026
