Foto: Privat
Modis besøk i Norge fremstår ikke som bare enda et diplomatisk møte. For mange observatører reflekterer besøket en bredere stillhet som deler av Europa ofte opprettholder når samtalen dreier seg om utviklingen i India.
Norge profilerer seg internasjonalt som en forkjemper for menneskerettigheter, demokrati og fredsdiplomati. Samtidig mener kritikere at tonen blir merkbart mildere når det gjelder strategisk viktige partnere som India.
Strategisk samarbeid og stille bekymringer
Den norske regjeringen tok varmt imot Indias statsminister Narendra Modi. Samtalene handlet hovedsakelig om handel, grønn energi, teknologi og strategisk samarbeid. Samtidig fikk bekymringer som internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, pressefrihetsgrupper og politiske observatører har reist de siste årene, begrenset offentlig oppmerksomhet.
Flere internasjonale organisasjoner har uttrykt bekymring for den demokratiske utviklingen og menneskerettighetssituasjonen i India under Modis regjering. Amnesty International og Human Rights Watch har i ulike rapporter kritisert behandlingen av minoriteter, begrensninger for sivilsamfunnet og bruken av kontroversielle lover mot aktivister og journalister.
Reporters Without Borders har også pekt på en betydelig nedgang i pressefriheten i India de siste årene. Freedom House har nedgradert landets demokratiske status og beskrevet en økende grad av politisk og religiøs polarisering.
FN og ulike spesialrapportører har i tillegg uttrykt bekymring for utviklingen i Kashmir, særlig når det gjelder kommunikasjonsrestriksjoner, arrestasjoner og begrensninger i sivile rettigheter etter at regionens særstatus ble opphevet i 2019.
Verdens største demokrati under press
India omtales fortsatt som verdens største demokrati. Samtidig har flere internasjonale overvåkningsorganisasjoner uttrykt bekymring for landets demokratiske utvikling.
De siste årene har India falt betydelig på globale rangeringer over pressefrihet. Journalister, aktivister og opposisjonelle har gjentatte ganger hevdet at de møter politisk press, trusler og rettslig trakassering. Kritikere mener demokratiske institusjoner er under økende press som følge av politisk polarisering og maktkonsentrasjon.
Et av de mest omdiskuterte spørsmålene internasjonalt har vært situasjonen for muslimer i India.
Menneskerettighetsgrupper og aktivister har pekt på økende anti-muslimsk retorikk, mobbvold, diskriminerende lovgivning og hatefulle ytringer det siste tiåret. Hendelser knyttet til bulldoser-demoleringer og religiøs vold har også fått internasjonal oppmerksomhet.
Situasjonen i Kashmir er fortsatt særlig sensitiv. Etter at den indiske regjeringen opphevet regionens særstatus i 2019, har internasjonale observatører og sivile rettighetsorganisasjoner fortsatt å uttrykke bekymring for militarisering, arrestasjoner, kommunikasjonsrestriksjoner og politiske friheter i området.
En bredere internasjonal utvikling
For mange i den muslimske verden oppfattes ikke disse utviklingene som isolerte politiske hendelser. Snarere sees de i økende grad som en del av en bredere fremvekst av religiøs nasjonalisme og anti-muslimske strømninger i internasjonal politikk.
Palestina-spørsmålet har også blitt knyttet til denne bredere debatten. Under Modi har India styrket forbindelsene med Israel, særlig innen forsvar, teknologi og strategisk samarbeid. Selv om India offisielt fortsatt støtter en tostatsløsning, mener mange kritikere at New Delhi har blitt mindre tydelig i spørsmål som gjelder palestinske humanitære bekymringer enn landet historisk har vært.
Indias forhold til Iran har også blitt en del av bredere geopolitiske diskusjoner. Offisielt beskriver India fortsatt sin utenrikspolitikk som balansert og pragmatisk, men enkelte analytikere mener at Modis utenrikspolitikk gradvis har beveget seg nærmere vestlige og israelske strategiske interesser.
Norges dilemma
For Norge skaper dette en tydelig politisk motsetning.
På den ene siden er India en stadig viktigere økonomisk og strategisk partner. Norge ønsker sterkere samarbeid innen handel, klimapolitikk, teknologi, maritim industri og internasjonal sikkerhet.
På den andre siden profilerer Norge seg globalt som en sterk forsvarer av demokrati, sivile rettigheter og ytringsfrihet.
Som følge av dette stiller kritikere i økende grad spørsmål ved om økonomiske og geopolitiske interesser begynner å veie tyngre enn demokratiske prinsipper og minoritetsrettigheter i internasjonalt diplomati.
Den globale responsen på moderne konflikter har ytterligere forsterket denne debatten. Vestlige regjeringer har brukt sterk moralsk retorikk om Ukraina. Krigen i Gaza fortsetter å splitte verdensopinionen. Samtidig får spørsmål som Kashmir ofte langt mindre internasjonal oppmerksomhet.
For mange observatører har dette bidratt til økende anklager om doble standarder i den globale menneskerettighetsdebatten.
Er menneskerettighetene universelle?
Modis besøk i Norge har derfor blitt mer enn bare en diplomatisk hendelse. Det har synliggjort det voksende gapet mellom politiske verdier og politiske interesser i moderne internasjonale relasjoner.
Og nettopp derfor begynner stadig flere mennesker verden over å spørre om menneskerettigheter virkelig er universelle prinsipper – eller om de anvendes selektivt når det er politisk praktisk.
