Foto: ANSA
EU tar et nytt steg mot en strengere felles returpolitikk. Mandag ble forhandlere fra EU-parlamentet og Rådet enige om en ny returforordning for tredjelandsborgere som oppholder seg ulovlig i EU-land.
Avtalen er foreløpig og må formelt godkjennes av både Parlamentet og Rådet. Likevel markerer den et viktig gjennombrudd i arbeidet med å gjøre returpolitikken mer samordnet i Europa.
Regelverket skal utfylle EUs nye asyl- og migrasjonspakt, som begynner å gjelde 12. juni 2026. Ifølge EU-rådet skal de nye reglene gjøre returprosedyrer raskere og mer effektive.
Et av de mest omstridte punktene er at medlemsland kan etablere returhuber i land utenfor EU. Slike sentre kan brukes for personer som ikke har rett til å oppholde seg i medlemslandet, enten som endelig returdestinasjon eller som transittsenter før videre retur til opprinnelseslandet eller et annet tredjeland.
EU-rådet understreker at avtaler om slike ordninger bare kan inngås med land som respekterer internasjonale menneskerettigheter, folkeretten og prinsippet om non-refoulement, altså forbudet mot å sende mennesker til et sted der de risikerer forfølgelse, tortur eller alvorlige overgrep. Enslige mindreårige skal være unntatt fra slike ordninger.
Strengere plikter og sanksjoner
Den nye returforordningen innebærer også strengere krav til personer uten lovlig opphold. De skal pålegges å samarbeide med myndighetene om egen retur. Dersom de ikke gjør det, åpner regelverket for sanksjoner, blant annet reduserte ytelser eller nekt av insentiver til frivillig retur. I land der nasjonal lovgivning åpner for det, kan manglende samarbeid også føre til straffereaksjoner.
Avtalen innfører dessuten en europeisk returordre. Den skal gjøre det enklere for medlemsland å gjenkjenne og eventuelt følge opp hverandres returvedtak. Foreløpig blir gjensidig anerkjennelse frivillig, men EU-kommisjonen skal kunne vurdere om den bør gjøres obligatorisk etter tre år.
Personer som anses å utgjøre en sikkerhetsrisiko, kan også møtes med strengere tiltak. EU-rådet viser blant annet til mulighet for lengre eller tidsubegrensede innreiseforbud og bruk av fengsel ved internering.
Vil også berøre Norge
Selv om Norge ikke er EU-medlem, deltar Norge i Schengen-samarbeidet. Returpolitikken er derfor et felt der EU-regler kan få direkte betydning også for norske myndigheter.
Norske myndigheter har allerede støttet arbeidet med en ny returforordning. I desember 2025 skrev Justis- og beredskapsdepartementet at EU- og Schengen-landene var enige om et nytt og strengere regelverk for retur, og at målet var raskere og mer effektive returer av personer uten lovlig opphold.
Statssekretær Joakim Øren sa den gang at regelverket gir tydeligere regler for internering, strengere krav til personer uten lovlig opphold og mulighet til å opprette retursentre i tredjeland for personer som ikke samarbeider om egen retur.
Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) har også knyttet Norge tettere til den europeiske utviklingen. Etter et EU-møte i mars uttalte hun at regjeringen støtter forslaget om en ny returforordning fordi den kan bidra til flere returer fra Schengen-området og mindre sekundærmigrasjon i Europa, ifølge regjeringen.no.
I februar deltok Aas-Hansen på et nordisk ministermøte om retursentre og nye løsninger på migrasjonsfeltet. Der diskuterte de nordiske landene modeller der hele eller deler av asylsaksbehandlingen eller returprosessen kan flyttes til tredjeland utenfor Schengen-området, ifølge Justisdepartementet.
Norsk politisk debatt
Norske medier har allerede omtalt utviklingen som en dreining i norsk asylpolitikk. VG skrev 1. juni at de nye EU-reglene kan åpne for asyl- og retursentre utenfor EU, og at reglene vil gjelde Norge gjennom Schengen-samarbeidet.
I desember 2025 meldte Aftenposten at regjeringen åpnet for å etablere asylmottak og retursentre i tredjeland utenfor EU. Rødt kalte utviklingen et «kappløp mot bunnen», mens Frp og Høyre støttet linjen og mente Norge måtte følge EU.
SV kalte Ap-regjeringens åpning for tredjelandsløsninger uverdig. Statsminister Jonas Gahr Støre sa til avisen at Norge ikke hadde lukket døren for å samarbeide med EU om slike løsninger, dersom grunnleggende rettsprinsipper ligger til grunn.
Aftenposten har også pekt på at migrasjonstallene i Europa går ned. I mai meldte avisen, basert på en Schengen-rapport, at ulovlige grensekryssinger til EU og Schengen-området falt med 26 prosent fra 2024 til 2025, samtidig som flere personer uten lovlig opphold ble returnert. Ifølge Aftenposten ble 28 prosent av asylsøkere med avslag sendt ut i 2025.
Kritikk fra menneskerettighetsmiljøer
Returhuber i tredjeland er blant de mest kontroversielle delene av den nye europeiske migrasjonspolitikken. Kritikere frykter at slike ordninger kan gjøre det vanskeligere å sikre reell rettssikkerhet, klageadgang og vern mot retur til farlige forhold.
NTB skriver at menneskerettsgrupper har omtalt slike sentre som «juridiske svarte hull». Også internasjonale organisasjoner har advart mot at nye EU-regler kan svekke rettighetene til mennesker som søker beskyttelse, særlig dersom vurderingen av trygge tredjeland blir bredere og retur skjer raskere.
Regjeringen argumenterer på sin side for at nye løsninger må vurderes for å hindre farlige reiser og menneskesmugling. I et innlegg 20. mai skrev Aas-Hansen at det er naturlig for Ap-regjeringen å se på nordisk samarbeid om retursentre, asylsentre eller andre ordninger med trygge tredjeland, ifølge regjeringen.no.
Dermed ligger det an til at spørsmålet om returhuber ikke bare blir en EU-debatt. Det blir også en norsk debatt om hvor langt Norge skal gå i å flytte deler av asyl- og returpolitikken ut av Europa.
