Foto: Privat
Daglig leder i Det Islamske Forbundet, Imen Hasnaoui, reagerer på at finansminister Jens Stoltenberg omtalte den avdøde amerikanske senatoren Lindsey Graham som «min venn». Hun mener en slik hyllest utfordrer Norges troverdighet som forsvarer av menneskerettighetene.
Da finansminister Jens Stoltenberg uttrykte sorg over dødsfallet til den amerikanske senatoren Lindsey Graham og omtalte ham som «min venn», vakte det reaksjoner. Blant dem som reagerer er Imen Hasnaoui, daglig leder i Det Islamske Forbundet.
Hun understreker at reaksjonen ikke først og fremst handler om Stoltenbergs personlige forhold til Graham, men om hvilke signaler en norsk statsråd sender når han offentlig hedrer en omstridt politiker.
– Det handler ikke først og fremst om Lindsey Graham. Det handler om Norge, sier Hasnaoui.
Lindsey Graham var republikansk senator fra delstaten South Carolina og satt i det amerikanske Senatet fra 2003 til sin død. Han var en av de mest profilerte utenrikspolitiske stemmene i Det republikanske partiet, kjent for sin sterke støtte til NATO, Ukraina og Israel. Samtidig var han en omstridt politiker.
Under krigen i Gaza kom Graham med flere uttalelser som utløste kraftig kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner, palestinske organisasjoner og internasjonale kommentatorer.
Blant annet uttalte han at Gaza burde «flattened» («jevnes med jorden»), sammenlignet Israels krigføring med USAs atombombing av Hiroshima og Nagasaki og sa at det ikke burde være noen grense for hva Israel kunne gjøre for å beseire Hamas.
Kritikerne mente uttalelsene bidro til å legitimere omfattende vold mot sivile og avhumaniserte palestinerne, mens Graham selv fastholdt at Israel hadde rett til å gjøre det som var nødvendig for å utslette Hamas.
Mener signalene svekker tilliten
Hasnaoui peker på at Norge ofte fremhever sin rolle som forsvarer av folkeretten, menneskerettighetene og beskyttelsen av sivile i krig.
– Vi fordømmer med rette retorikk som oppfordrer til utslettelse av folkegrupper, enten den kommer fra Russland, Hamas, Iran eller høyreekstreme miljøer. Derfor blir kontrasten vanskelig å forstå når en ledende norsk politiker uten forbehold hedrer en person som også forbindes med uttalelser mange oppfatter som avhumaniserende overfor palestinere, sier hun.
Ifølge Hasnaoui handler saken om mer enn en kondolanse.
– Dette er ikke nødvendigvis et spørsmål om hva Jens Stoltenberg mener. Det er et spørsmål om hvilke signaler han sender.
– Ord og symboler har betydning
Hasnaoui mener politikere må være bevisste på hvordan offentlig kommunikasjon blir oppfattet.
– Politikere vet bedre enn de fleste at ord har betydning. De vet at symboler tolkes. Offentlig kommunikasjon handler ikke bare om intensjon, men også om hvordan den oppfattes, sier hun.
Hun mener mange vil oppleve at lidelsene til palestinske sivile tones ned dersom kontroversielle sider ved Grahams politiske ettermæle ikke nevnes.
– Når en statsråd omtaler en kontroversiell politiker som «min venn» og fremhever vedkommendes ettermæle uten å erkjenne de mest omstridte sidene, vil mange oppleve at lidelsene til ofrene tones ned.
Frykter svekket troverdighet
Hasnaoui mener tilliten til politiske ledere bygger på at de samme prinsippene gjelder for alle.
– Hvis en politiker fordømmer dehumaniserende retorikk når den rammer én folkegruppe, men viser en annen målestokk når retorikken rammer en annen, begynner mennesker å spørre om verdiene virkelig er universelle, sier hun.
Hun advarer mot at inntrykket av selektiv bruk av folkeretten kan få konsekvenser.
– Da oppstår inntrykket av at folkeretten gjelder selektivt. At menneskerettigheter avhenger av hvem som er offer. At moralske prinsipper blir politiske verktøy.
– Troverdigheten må forvaltes
Samtidig understreker Hasnaoui at hun ikke forventer at politikere bare omgås mennesker de er enige med.
– Internasjonalt samarbeid krever relasjoner på tvers av politiske uenigheter. Og en kondolanse er ikke det samme som en støtteerklæring til alt en person har sagt eller gjort.
Hun mener likevel det burde være mulig å uttrykke sorg uten å overse den delen av ettermælet som har skapt sterke reaksjoner.
– Norge har gjennom generasjoner opparbeidet seg en internasjonal troverdighet som forsvarer av folkeretten. Den troverdigheten er ikke gitt én gang for alle. Den må forvaltes – gjennom ord, gjennom handlinger og gjennom de menneskene våre ledere velger å hylle, sier Hasnaoui.
