Hjem Nyheter Muslimske ledere vil ha Southport-granskning utvidet til rasistiske opptøyer

Muslimske ledere vil ha Southport-granskning utvidet til rasistiske opptøyer

Muslimske ledere i Storbritannia ber om at Southport-granskningen også undersøker de rasistiske og islamofobiske opptøyene som fulgte etter falske rykter om gjerningspersonen.
Foto: StreetMic LiveStream
Muslimske ledere i Storbritannia ber om at den offentlige granskningen etter Southport-drapene også undersøker de rasistiske og islamofobiske opptøyene som fulgte. De mener feilinformasjon om gjerningspersonen bidro til vold mot moskeer, lokalsamfunn og hoteller med asylsøkere.
Muslimske ledere i Storbritannia ber om at den offentlige granskningen etter Southport-drapene også undersøker de rasistiske og islamofobiske opptøyene som fulgte. De mener feilinformasjon om gjerningspersonen bidro til vold mot moskeer, lokalsamfunn og hoteller med asylsøkere.

Muslimske ledere i Storbritannia ber om at granskningen etter Southport-angrepet i 2024 får et bredere mandat, skriver Hyphen.

Granskningen handler i dag om knivangrepet i Southport 29. juli 2024, der tre jenter ble drept og flere andre skadet under et dansearrangement for barn.

I timene etter angrepet spredte det seg falske påstander i sosiale medier om at gjerningspersonen var muslim og asylsøker. Dette var feil, men påstandene bidro til omfattende rasistiske og anti-muslimske opptøyer flere steder i England og Nord-Irland.

Moskeer, muslimske lokalsamfunn og hoteller der asylsøkere bodde, var blant målene.

– Feilinformasjonen gjorde muslimer og asylsøkere til mål for vold.

Vil granske opptøyene som fulgte

Ifølge Hyphen mener muslimske ledere at det ikke er nok å undersøke hvordan selve angrepet kunne skje. De vil også ha svar på hvordan falske rykter og anti-muslimsk retorikk kunne utløse vold mot minoriteter etterpå.

Kravet handler blant annet om politiets og myndighetenes håndtering av desinformasjon, sikkerheten rundt moskeer og ansvaret til sosiale medier.

Opptøyene etter Southport-angrepet ble blant de mest alvorlige rasistiske urolighetene i Storbritannia på mange år. Flere steder ble politiet angrepet, bygninger forsøkt stormet og minoritetsmiljøer truet.

Falske rykter spredte seg raskt

De falske påstandene om gjerningspersonen fikk raskt stor spredning på sosiale medier. Flere høyreekstreme og innvandringsfiendtlige miljøer brukte ryktene til å mobilisere.

For muslimske miljøer ble konsekvensene umiddelbare. Mange opplevde frykt for angrep på moskeer, skoler, butikker og familier. Også asylsøkere ble rammet, særlig der hoteller ble utpekt som mål for demonstrasjoner og vold.

Saken har derfor reist spørsmål om hvor raskt myndigheter bør korrigere farlig feilinformasjon i saker som kan utløse hatkriminalitet.