Forskere: Islamofobi flytter seg inn i algoritmer, nettmiljøer og konspirasjonsteorier

En ny forskningsartikkel peker på at hat mot muslimer ikke lenger bare må forstås som enkeltstående hets eller vold.

Hat og fordommer mot muslimer tar nye former. Det er hovedbudskapet i en ny oversiktsartikkel publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Ethnic and Racial Studies.

Forskerne Peter Hopkins og James Carr har gått gjennom utviklingen i forskningen på islamofobi og anti-muslimsk rasisme. De mener feltet nå må rette mer oppmerksomhet mot digitale miljøer, kunstig intelligens, høyreekstreme nettverk og konspirasjonsteorier.

Artikkelen kommer i en tid der slike spørsmål har fått ny aktualitet i Europa. Etter drapene på tre barn i Southport i Storbritannia sommeren 2024 spredte falske påstander seg raskt på nettet om at gjerningspersonen var muslim og asylsøker. Påstandene var feil, men bidro til opptøyer, angrep på moskeer og voldelige protester i flere britiske byer.

Fra enkelthendelser til større mønstre

Forskerne argumenterer for at islamofobi må forstås som mer enn hatytringer eller enkelthendelser. De beskriver det som et samfunnsproblem som formes av politikk, medier, sikkerhetstenkning og digitale plattformer.

Muslimer blir ofte framstilt som en samlet gruppe med bestemte egenskaper, selv om muslimske miljøer er svært mangfoldige. Slike framstillinger kan gjøre at muslimer oppfattes som fremmede, farlige eller mindre lojale mot samfunnet de lever i.

Dette er også synlig i nyere europeiske undersøkelser. EU-byrået for grunnleggende rettigheter publiserte i 2024 en rapport basert på erfaringene til nær 10.000 muslimer i 13 EU-land. Rapporten viser at diskriminering mot muslimer fortsatt er et omfattende problem i hverdagsliv, arbeid, boligmarked og offentlige tjenester.

Nettet har blitt en sentral arena

Et hovedpoeng i artikkelen er at islamofobi i dag i stor grad spres digitalt. Forskerne viser til hvordan sosiale medier, nettsider og lukkede nettmiljøer kan forsterke hatefulle budskap og gjøre dem mer synlige.

Det handler ikke bare om kommentarer i sosiale medier. Digitale miljøer kan også gjøre falske påstander mer troverdige, koble sammen personer på tvers av land og gjøre konspirasjonsteorier til politiske slagord.

Opptøyene i Storbritannia i 2024 viser hvor raskt dette kan skje. Falske rykter om gjerningspersonen i Southport spredte seg før myndighetene rakk å gi tydelig informasjon. En britisk parlamentarisk rapport pekte senere på at uklare råd og et informasjonsvakuum bidro til at feilinformasjonen fikk spre seg.

Hat mot muslimer sprer seg ikke lenger bare gjennom ekstreme miljøer. Forskere advarer om at fordommer i økende grad kan forsterkes av sosiale medier, konspirasjonsteorier og kunstig intelligens

Kunstig intelligens kan arve fordommer

Forskerne peker også på kunstig intelligens som et nytt og viktig område. Store språkmodeller og andre AI-systemer lærer av enorme mengder tekst fra samfunnet. Dersom tekstgrunnlaget inneholder fordommer, kan teknologien videreføre dem.

Tidligere forskning har vist at språkmodeller kan koble ordet «muslim» til vold og terror i langt større grad enn andre religiøse grupper.

Dette gjør AI til mer enn et teknologisk spørsmål. Når kunstig intelligens brukes i rekruttering, sikkerhet, søk, kundebehandling, overvåking eller innholdsmoderering, kan skjevheter få direkte konsekvenser for mennesker.

Konspirasjonsteorier får politisk kraft

Artikkelen løfter også fram konspirasjonsteorier som en drivkraft bak islamofobi. Fortellinger om at muslimer «overtar» Europa, at hvite europeere blir «erstattet», eller at innvandring er del av en skjult plan, har i flere år vært sentrale i høyreekstreme miljøer.

Slike ideer har også inspirert vold. Forskerne viser til hvordan konspirasjonsfortellinger har vært knyttet til terrorangrep i blant annet Norge, New Zealand og USA.

I dag sprer slike fortellinger seg ikke bare i ytterliggående fora. De dukker også opp i mer polert språk i politikk, kommentarfelt og mediedebatter om innvandring, kriminalitet, skole, kjønn og nasjonal identitet.

Også et norsk spørsmål

Selv om forskningsartikkelen har et internasjonalt blikk, er temaet relevant for Norge. Regjeringen la i 2025 fram en handlingsplan mot muslimfiendtlighet for perioden 2025–2030. Der slås det fast at anti-muslimsk rasisme først og fremst rammer muslimer, men også svekker tryggheten og tilliten i samfunnet som helhet.

Norske debatter om koranbrenning, moskeer, Gaza-krigen, innvandring og ytringsfrihet viser at islamofobi ofte kommer til uttrykk i skjæringspunktet mellom religion, politikk og identitet. Det gjør forskernes poeng særlig aktuelt: Hat mot muslimer må ikke bare forstås som enkeltpersoners holdninger, men som noe som formes av større samfunnsendringer.

Forskerne etterlyser mer kunnskap

Hopkins og Carr mener framtidig forskning må følge utviklingen der islamofobi sprer seg: i teknologien, i nettmiljøene, i politiske fortellinger og i hverdagslivet.

Samtidig understreker de at forskningen ikke må miste menneskene av syne. Den må ta utgangspunkt i erfaringene til dem som faktisk rammes: muslimer og andre som blir oppfattet som muslimer.