Foto: Fritt-Ord
Et klart flertall av nordmenn mener krenkende ytringer må tåles i offentligheten. Men når forskerne ser nærmere på hvilke grupper som omfattes av denne toleransen, blir bildet mer nyansert.
Den nye monitorrapporten om ytringsfrihet fra Fritt-Ord viser at muslimer og LHBT-personer er gruppene som får sterkest vern i befolkningen. Rundt tre av ti mener krenkende ytringer mot disse gruppene ikke bør aksepteres verken på sosiale medier, i kommentarfelt eller i andre offentlige sammenhenger.
Nærmere tre av ti mener krenkende ytringer mot muslimer og LHBT-personer ikke bør aksepteres på noen arena
Politikere tåler mest
På motsatt side finner vi politikere.
Rundt åtte av ti mener at politikere må tåle krenkende ytringer på minst én offentlig arena. Også religioner og kristne får langt mindre vern enn muslimer og LHBT-personer.
Forskerne beskriver mønsteret som bemerkelsesverdig stabilt. Etter en viss innstramming mellom 2015 og 2020 har holdningene endret seg lite de siste fem årene.
Kvinner ønsker sterkere vern
Rapporten viser også tydelige kjønnsforskjeller.
Menn uttrykker gjennomgående større aksept for krenkende ytringer enn kvinner. Forskjellene er størst når ytringene retter seg mot minoritetsgrupper som muslimer, innvandrere og LHBT-personer. Kvinner skiller i langt større grad mellom minoriteter og andre grupper, og ønsker et sterkere vern for minoriteter.
Hva sier dette om Norge?
Funnene tyder på at nordmenn flest fortsatt forsvarer ytringsfriheten som prinsipp, men samtidig trekker en moralsk grense når ytringene rammer grupper som historisk har opplevd diskriminering eller utenforskap.
For minoritetsmiljøer kan dette tolkes som et tegn på økt sosial bevissthet, men også som et uttrykk for at mange opplever hatefulle eller nedsettende ytringer som et reelt samfunnsproblem.
