Foto: Sturlason
Selv om de fleste ungdommer i Oslo opplever at de kan delta i aktivitetene de ønsker, viser den ferske Ung i Oslo 2026-rapporten at økonomi fortsatt er en betydelig barriere for mange.
Blant ungdom med to utenlandsfødte foreldre svarer 29 prosent at foreldrene av og til eller ofte mangler penger til fritidsaktiviteter som idrett, kino, bursdager eller reiser. Til sammenligning gjelder dette 13 prosent blant ungdom med norskfødte foreldre.
Mer enn dobbelt så mange rammes
Forskjellen mellom gruppene er en av de tydeligste sosiale ulikhetene som kommer fram i undersøkelsen.
Totalt svarer 15 prosent av ungdommene i Oslo at foreldrene av og til eller ofte mangler penger til aktiviteter de ønsker å delta på. For ungdom med utenlandsfødte foreldre er andelen nesten dobbelt så høy.
Rapporten viser også at økonomiske hindringer er klart vanligere blant ungdom som vokser opp i familier med lav sosioøkonomisk status. Hele 23 prosent i denne gruppen opplever at familien mangler penger til fritidsaktiviteter, mot bare seks prosent blant ungdom fra familier med høy sosioøkonomisk status.
Store forskjeller mellom bydelene
Forskjellene kommer også til syne geografisk.
I flere bydeler i Groruddalen og Søndre Nordstrand oppgir rundt én av fem ungdommer at foreldrene mangler penger til aktiviteter de ønsker å være med på. I de mest velstående bydelene i vest er andelen under ti prosent.
Rapportforfatter Anders Bakken peker på at ungdom med utenlandsfødte foreldre langt oftere enn andre tilhører familier med færre økonomiske ressurser.
Kan føre til utenforskap
Fritidsaktiviteter er en viktig arena for vennskap, mestring og tilhørighet. Når økonomi hindrer deltakelse, kan konsekvensene bli større enn bare å gå glipp av en aktivitet.
Ung i Oslo 2026 viser samtidig at ungdom med utenlandsfødte foreldre også rapporterer noe lavere livstilfredshet og oftere opplever ensomhet enn ungdom med norskfødte foreldre.
Mange kommuner og frivillige organisasjoner har de siste årene forsøkt å redusere kostnadene ved deltakelse i fritidsaktiviteter, men de nye tallene tyder på at økonomiske barrierer fortsatt rammer en betydelig gruppe unge i hovedstaden.
Én av tre har innvandrerforeldre
Om lag 31 prosent av ungdommene som deltok i Ung i Oslo 2026 har to utenlandsfødte foreldre. De fleste er født i Norge eller har bodd her store deler av livet.
Rapporten bygger på svar fra 27.472 ungdommer ved 85 skoler i Oslo og er den største ungdomsundersøkelsen som er gjennomført i hovedstaden.
Sosialbyråd: Derfor innfører vi fritidskortet i Oslo
Byråd for sosiale tjenester, Julianne Ferskaug, mener tallene fra Ung i Oslo viser at utviklingen går i riktig retning, men understreker at økonomi fortsatt er en barriere for mange familier.
– Deltakelsen øker, men forskjellene er fortsatt for store. Det er nettopp derfor vi innfører fritidskortet ved skolestart, sier Ferskaug til Utrop.
Ifølge byråden skal fritidskortet gi barn og unge fra 6 til 19 år i familier med inntekt under 12 G mulighet til å velge en organisert fritidsaktivitet, enten det er fotball, dans, musikk eller friluftsliv.
Over 50 000 barn og unge i Oslo vil kvalifisere for ordningen. Ferskaug sier kommunen jobber aktivt for at fritidskortet skal nå ut til alle, blant annet gjennom bydelene og frivillige organisasjoner.
– Deltakelse i fritidsaktiviteter handler om mer enn fritid. Det er arenaer for mestring, tilhørighet og fellesskap, og en av de viktigste forebyggende innsatsene vi kan gjøre mot utenforskap, sier hun.
