Foto: Politiets sikkerhetstjeneste
PST frykter at flere barn og unge kan bli radikalisert gjennom sosiale medier, spillplattformer og lukkede digitale forum. Ifølge Aftenbladet peker PST på at noen av de unge som fanges opp, er helt nede i 12-årsalderen.
Bekymringen gjelder særlig gutter som trekkes mot høyreekstremt innhold på nett. PST-leder Stig Ledaal sier til Aftenbladet at miljøene i stor grad har flyttet seg fra fysiske møteplasser til digitale arenaer. Der kan unge både aktivt oppsøke ekstremt innhold og tilfeldig bli eksponert for det gjennom algoritmer og delingskultur.
– Radikaliseringen skjer der ungdommene er: i kommentarfelt, på sosiale medier, i spillmiljøer og i lukkede nettfora.
22. juli brukes som propaganda
Advarselen kommer i forbindelse med 15-årsmarkeringen for terrorangrepene 22. juli 2011. I en egen omtale skriver PST at de registrerer en økning i personer som lar seg inspirere av Anders Behring Breiviks handlinger.
PST skriver at trusselen fra høyreekstreme er større i dag enn den var i 2011. Sikkerhetstjenesten peker også på at terroristen i noen miljøer gis en form for heltestatus, blant annet gjennom memer, humoristisk innhold og hyllester på nett.
Dette bekymrer PST fordi unge kan møte voldelig ekstremisme først som “edgy” humor eller provokasjon, før innholdet gradvis blir mer ideologisk og voldsfremmende.
Minoriteter kan bli mål
For minoritetsmiljøer er utviklingen særlig alvorlig. Høyreekstrem ideologi retter seg ofte mot muslimer, innvandrere, jøder, skeive og andre minoriteter. Forskere ved C-REX har de siste årene pekt på at høyreekstremisme i Norge etter 22. juli både handler om organiserte miljøer, enkeltpersoner og nettbasert radikalisering.
PST ber foreldre, skole, barnevern og andre voksne være mer oppmerksomme på endringer hos unge. Det kan handle om fascinasjon for terrorister, voldsvideoer, rasistisk språkbruk, konspirasjonsteorier eller isolasjon i digitale miljøer.
Krever tidlig innsats
PST understreker at forebygging må skje tidlig. Når barn og unge trekkes inn i ekstreme nettmiljøer, kan det være vanskelig for foreldre og lærere å oppdage hva som skjer.
Saken reiser samtidig spørsmål om hvordan samfunnet skal møte radikalisering uten å stigmatisere ungdom som strever, og hvordan skoler, foreldre og hjelpeapparat kan gripe inn før hatideologi blir til vold.
