Stortinget har vedtatt endringer i utlendingsloven som gjelder saksbehandlingsregler for kollektiv beskyttelse.
Endringene innebærer at personer som får avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34, ikke skal ha adgang til å klage på dette avslaget. Lovsaken er ferdigbehandlet, ifølge Stortinget.
Samtidig endres utlendingsloven § 94. Den nye regelen åpner for at personer som har hatt kollektiv beskyttelse, og som går over i det ordinære asylsporet, kan få rett til å arbeide mens asylsøknaden behandles.
Gjelder særlig ukrainere
Kollektiv beskyttelse er en midlertidig ordning som kan brukes i massefluktsituasjoner. I Norge har ordningen særlig vært relevant for personer som har flyktet fra krigen i Ukraina.
Formålet med lovendringene er å legge til rette for mer effektiv saksbehandling, særlig dersom det gjøres endringer i ordningen for fordrevne fra Ukraina. Samtidig understrekes det at endringene er generelle og kan gjelde i framtidige massefluktsituasjoner.
Rettssikkerhet mot effektivitet
Regjeringen mener klageretten ikke er nødvendig for å ivareta rettssikkerheten. Begrunnelsen er at en person som får avslag på forlengelse, fortsatt kan be om å få sin opprinnelige asylsøknad behandlet individuelt. Dersom personen får avslag i den ordinære asylsaken, vil det fortsatt være klagerett etter vanlige regler.
Flere høringsinstanser støttet forslaget. UDI mente at endringen vil gi mer effektiv saksbehandling, mens Politiets utlendingsenhet mente regelverket blir mer forutsigbart og tydelig.
Men forslaget møtte også kritikk. Amnesty International, NOAS og Akershus fylkeskommune – flerkulturelt råd var blant dem som uttrykte bekymring. NOAS mente at klageretten bør bestå så lenge ordningen med kollektiv beskyttelse finnes, blant annet fordi avslag kan bygge på uriktige opplysninger.
Kan få jobbe mens asylsaken behandles
Den andre delen av lovendringen handler om arbeid. Personer som går fra kollektiv beskyttelse til individuell asylbehandling, kan etter de nye reglene gis rett til å arbeide mens saken behandles.
Dette fikk bred støtte i høringen. IMDi mente forslaget kan komme både søkerne og kommunene til gode, fordi flere kan forsørge seg selv og i mindre grad trenge sosialhjelp. Amnesty International pekte på at dette gjelder personer som allerede har hatt opphold i Norge og kan være i arbeid.
Politiets utlendingsenhet advarte samtidig om at arbeidsrett i ventetiden kan føre til at flere ber om individuell vurdering av asylsøknaden, noe som kan få konsekvenser for returarbeidet.
Usikker framtid for mange
I høringen kom det også mange innspill fra privatpersoner og ukrainske organisasjoner. Flere ba om overgangsordninger for personer som har bodd lenge i Norge, er i arbeid, har lært norsk eller har barn i skole og barnehage.
UNHCRs representasjon for Norden og Baltikum oppfordret norske myndigheter til å vurdere andre overgangsordninger enn å sende personer over i det ordinære asylsporet. Mange privatpersoner beskrev usikkerheten om videre oppholdsstatus som psykisk belastende.
For berørte flyktninger innebærer lovendringen derfor både en innstramming og en mulig lettelse: De mister klagerett ved avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse, men kan få mulighet til å fortsette å arbeide dersom saken deres går over til ordinær asylbehandling.
