Foto: Per-Jan Brekke/UDI
Målet er raskere identifisering av asylsøkere, bedre sikkerhetskontroll og en mer effektiv behandling av saker.
Den nye ankomstsonen er etablert som en del av Norges tilpasning til EUs nye regelverk for migrasjon og asyl. Selv om Norge ikke er medlem av EU, er landet tilknyttet Schengen-samarbeidet og må derfor gjennomføre flere av paktens bestemmelser.
I dag åpnes de nye lokalene ved ankomstsenteret i Østfold, hvor asylsøkere skal gjennom en omfattende screening før saken deres går videre i systemet.
Strengere kontroll ved Europas grenser
Migrasjons- og asylpakten er den største reformen av EUs asylsystem på flere tiår. Reformen ble vedtatt i 2024 etter mange års politiske forhandlinger og skal gi mer kontroll over migrasjonen til Europa.
Et sentralt mål er å styrke kontrollen ved EUs yttergrenser. Personer som ankommer uten gyldige reisedokumenter skal gjennom en obligatorisk screening som kan vare i opptil syv dager. Her registreres identitet, fingeravtrykk og andre biometriske opplysninger, samtidig som helse- og sikkerhetsvurderinger gjennomføres.
EU innfører også et utvidet Eurodac-system, som skal gjøre det lettere å spore asylsøkere og personer som oppholder seg ulovlig i medlemslandene. Hensikten er blant annet å redusere såkalt sekundærmigrasjon, der personer søker asyl i flere europeiske land.
Råde får nøkkelrolle
I Norge blir Nasjonalt ankomstsenter i Råde navet i den nye ordningen.
Siden åpningen i 2015 har mer enn 90.000 asylsøkere vært innom senteret. Nå får anlegget en ny screening- og ankomstsone som erstatter det tidligere venteteltet utenfor bygget.
Den nye sonen har plass til 106 personer og skal brukes til identitetskontroll, biometrisk registrering, helseundersøkelser, vurdering av sårbarhet og sikkerhetssjekker.
Politiets utlendingsenhet (PU) får hovedansvaret for screeningen, mens kommunehelsetjenesten i Råde skal gjennomføre de medisinske undersøkelsene.
Ombyggingen har kostet 38 millioner kroner.
– Bedre kontroll og raskere identifisering
UDI-direktør Snorre Sæther mener reformen vil gi myndighetene bedre oversikt over hvem som kommer til landet.
– Det er utelukkende positivt at vi nå får et system som skal gi en bedre kontroll av innvandringen ved yttergrensene både i Norge og resten av Europa med en raskere identifisering av sikkerhets- og helseutfordringer, bedre informasjonsutveksling, strengere tidsfrister og en mer enhetlig behandling av asylsøkere i alle aktuelle land, sier Sæther.
Han mener den nye ordningen også kan bidra til å redusere antallet personer som beveger seg mellom ulike europeiske land for å søke asyl flere steder.
Kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner
Samtidig har flere menneskerettighetsorganisasjoner uttrykt bekymring for deler av den nye pakten.
Blant annet frykter Amnesty International, Flyktninghjelpen og European Council on Refugees and Exiles (ECRE) at flere asylsøkere vil bli holdt i lukkede mottak eller grensesentre mens sakene behandles.
Kritikerne mener raskere prosedyrer kan øke risikoen for feilvurderinger og svekke asylsøkernes rettssikkerhet.
EU har på sin side understreket at medlemslandene må etablere uavhengige overvåkingsmekanismer for å sikre at grunnleggende rettigheter blir ivaretatt under screening og grenseprosedyrer.
Kan påvirke norsk asylpolitikk
For Norge innebærer reformen ikke bare nye rutiner ved ankomstsenteret i Råde.
Den nye Eurodac-databasen vil gi norske myndigheter tilgang til mer informasjon om personer som tidligere har vært registrert i andre europeiske land. Samtidig kan strengere kontroll ved EUs yttergrenser føre til færre asylankomster til land lenger nord i Europa.
Flere europeiske land har de siste årene strammet inn asyl- og migrasjonspolitikken. Tyskland har gjeninnført grensekontroller på deler av grensene sine, Nederland har varslet en strengere asylpolitikk, mens flere land ønsker raskere retur av personer som får avslag på asylsøknader.
Utviklingen skjer samtidig som EU opplever økt politisk press for å redusere irregulær migrasjon og styrke kontrollen med hvem som får opphold i Europa.
For Norge markerer åpningen av den nye ankomstsonen i Råde starten på en ny fase i europeisk migrasjonspolitikk – der rask registrering, biometrisk kontroll og tettere samarbeid mellom landene skal stå sentralt.
