Personer som har fått kollektiv beskyttelse i Norge vil møte nye saksbehandlingsregler fra 1. juli 2026. Endringene er vedtatt av Stortinget og skal bidra til raskere behandling av saker, ifølge Justis- og beredskapsdepartementet.
Blant de viktigste endringene er at avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse ikke lenger skal kunne påklages. Samtidig får Utlendingsdirektoratet (UDI) utvidet adgang til å unnlate asylintervju i saker der det vurderes som svært sannsynlig at søknaden vil bli avslått.
Regjeringen mener tiltakene vil effektivisere saksbehandlingen, men endringene reiser også spørsmål om rettssikkerheten til personer som søker beskyttelse i Norge.
– Når muligheten til å klage fjernes og asylintervju i større grad kan utelates, blir spørsmålet hvordan myndighetene skal sikre at individuelle forhold fortsatt blir tilstrekkelig vurdert.
Mindre adgang til å klage
Kollektiv beskyttelse ble innført for personer som flyktet fra krigen i Ukraina, og ordningen har gjort det mulig å behandle et stort antall saker raskt.
Med de nye reglene vil personer som får avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse ikke lenger kunne få saken prøvd gjennom ordinær klagebehandling.
Regjeringen begrunner endringen med behovet for en mer effektiv og forutsigbar saksbehandling i saker som omfatter mange personer.
UDI kan droppe asylintervju
En annen sentral endring er at UDI får større adgang til å unnlate asylintervju i saker der utfallet anses som klart.
Asylintervjuet har tradisjonelt vært en viktig del av saksbehandlingen fordi det gir søkere mulighet til å forklare sin situasjon og legge fram individuelle forhold som kan være relevante for vurderingen.
Regjeringen mener at intervju ikke alltid er nødvendig dersom saken allerede er godt opplyst eller det foreligger klare forhold som tilsier avslag.
Rettssikkerhet i fokus
Endringene kommer samtidig som Norge fortsetter å tilpasse regelverket til en situasjon med høye ankomsttall og økende press på utlendingsforvaltningen.
Kritikere av innstramningene frykter at færre klagemuligheter og mindre bruk av intervjuer kan føre til at individuelle forhold ikke blir fanget opp i tilstrekkelig grad.
For personer med særlige beskyttelsesbehov kan nettopp intervjuet være avgjørende for å få fram opplysninger som ikke kommer tydelig fram i skriftlige dokumenter.
Kan få betydning utover Ukraina
Selv om kollektiv beskyttelse i dag først og fremst gjelder personer fra Ukraina, peker flere jurister på at endringene også kan få betydning for hvordan Norge håndterer lignende situasjoner i framtiden.
De nye reglene blir derfor sett på som en viktig del av utviklingen av norsk asyl- og innvandringspolitikk, der effektivitet og kontroll veies opp mot hensynet til individuell rettssikkerhet.
Hvordan endringene vil fungere i praksis, vil bli fulgt nøye av både myndigheter, organisasjoner og personer som er berørt av ordningen.
Hva endres fra 1. juli?
- Avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse kan ikke lenger påklages.
- UDI får større adgang til å unnlate asylintervju i saker der avslag anses som svært sannsynlig.
- Regjeringen begrunner endringene med behovet for raskere og mer effektiv saksbehandling.
- Endringene gjelder personer som omfattes av ordningen med kollektiv beskyttelse.
