Ny forskning: Hverdagsrasisme mot muslimer må forstås som en del av det høyreekstreme landskapet

Stereotypier og mistenkeliggjøring av muslimer er ikke bare et problem i ekstreme miljøer. Ny norsk forskning peker på at hverdagsrasisme også er en del av det ideologiske landskapet som høyreekstremismen bygger på.

Når høyreekstremisme omtales i offentligheten, handler det ofte om terror, vold og organiserte grupper som SIAN eller Den nordiske motstandsbevegelsen. Men forskerne bak den nye antologien Høyreekstremisme i Norge etter 22. juli mener dette bildet er for snevert.

Et eget kapittel i boka retter oppmerksomheten mot anti-muslimsk hverdagsrasisme – de mer hverdagslige formene for mistenkeliggjøring, stereotypisering og diskriminering som mange muslimer møter i dagliglivet.

Poenget er ikke at alle som uttrykker fordommer er høyreekstremister. Derimot argumenterer forskerne for at slike forestillinger kan bidra til et samfunnsklima der høyreekstreme ideer lettere får fotfeste.

Et bredere bilde av ekstremisme

Boka bygger på over ti år med forskning ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo.

Forskerne argumenterer for at høyreekstremisme ikke bare må forstås gjennom voldelige handlinger. Ideologier, fiendebilder og forestillinger om «oss» og «dem» er også en del av fenomenet.

I denne sammenhengen blir anti-muslimsk hverdagsrasisme interessant. Den viser hvordan negative forestillinger om muslimer ikke bare eksisterer i lukkede ekstremistmiljøer, men også kan komme til uttrykk i dagligdagse situasjoner, på arbeidsplassen, i nabolaget eller i offentlige rom.

Fra stereotype forestillinger til fiendebilder

Forskerne beskriver hvordan stereotype forestillinger om muslimer kan bidra til å normalisere et verdensbilde der enkelte grupper fremstilles som grunnleggende annerledes eller som en trussel mot samfunnet.

Selv om slike holdninger ikke nødvendigvis innebærer støtte til vold eller ekstreme grupper, kan de danne et kulturelt bakteppe som høyreekstreme aktører bygger videre på.

Det er nettopp denne overgangen mellom hverdagslige fordommer og mer systematiske fiendebilder forskerne ønsker å undersøke.

Viktig for den offentlige debatten

15 år etter terrorangrepene 22. juli mener forskerne at diskusjonen om høyreekstremisme må handle om mer enn de mest ekstreme miljøene.

Dersom samfunnet bare retter oppmerksomheten mot terror og organiserte grupper, risikerer man å overse hvordan ekskluderende forestillinger kan utvikles og normaliseres over tid.

For minoriteter som muslimer handler dette ikke bare om sikkerhet, men også om hverdagsliv, tilhørighet og opplevelsen av å bli møtt som likeverdige borgere.

En utfordring for hele samfunnet

Den nye forskningen peker dermed på at kampen mot høyreekstremisme ikke bare er et spørsmål om politi, sikkerhetstjenester og forebygging av vold.

Den handler også om hvordan samfunnet møter mennesker i hverdagen, hvilke forestillinger som får dominere den offentlige samtalen, og hvordan stereotype bilder av minoriteter kan utfordres før de utvikler seg til mer organiserte former for hat og ekstremisme.