Regjeringen har innført en ny lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Loven trådte i kraft 1. juli og skal gjøre det enklere for offentlige etater å samarbeide når personer står i fare for å bli utsatt for alvorlig kontroll, tvang eller vold.
Ifølge regjeringen skal loven bidra til tidligere innsats, bedre koordinering mellom ulike tjenester og økt beskyttelse av personer som lever under streng kontroll fra familie eller nettverk.
Et viktig element i loven er at den gir et tydelig rettslig grunnlag for behandling og deling av nødvendige personopplysninger mellom offentlige aktører når det er nødvendig for å forebygge og bekjempe negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Detaljerte regler om hvordan dette skal skje, vil bli fastsatt i en egen forskrift på et senere tidspunkt.
– Målet er å sikre at mennesker som lever under negativ sosial kontroll eller trues av æresmotivert vold, får raskere og bedre hjelp gjennom et tettere samarbeid mellom offentlige tjenester.
Hva innebærer den nye loven?
Loven etablerer et nasjonalt rammeverk for hvordan ulike offentlige tjenester kan samarbeide i saker som gjelder negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.
Dette kan blant annet omfatte samarbeid mellom:
- barnevernet
- politiet
- skolen
- helse- og omsorgstjenestene
- NAV
- andre relevante offentlige myndigheter
Regjeringen mener dagens regelverk i enkelte tilfeller har gjort det vanskelig å dele nødvendig informasjon raskt nok. Den nye loven skal gjøre ansvarsfordelingen tydeligere og bidra til at utsatte personer får hjelp tidligere.
Barneombudet: Barns rettigheter må være tydelige
Barneombudet har støttet behovet for en sterkere innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, men har samtidig pekt på at barns rettigheter må ivaretas gjennom hele lovverket.
I sitt høringssvar understreker ombudet at barn må bli hørt i saker som angår dem, og at hensynet til barnets beste alltid må være et grunnleggende prinsipp når loven praktiseres.
Barneombudet har også etterlyst tydeligere regler om hvordan barns personvern skal beskyttes når opplysninger deles mellom offentlige instanser.
Kan få betydning for mange minoritetsfamilier
Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold forekommer i ulike miljøer og kan ramme både jenter, gutter, kvinner og menn. Flere av dem som søker hjelp har minoritetsbakgrunn, men myndighetene understreker at problemene ikke er knyttet til én bestemt religion eller etnisk gruppe.
For personer som lever under streng kontroll kan loven innebære at hjelpetjenestene lettere kan samarbeide og gripe inn tidligere dersom det er risiko for tvangsekteskap, ufrivillig utenlandsopphold, vold eller andre alvorlige krenkelser.
Forskrift kommer senere
Selv om loven nå har trådt i kraft, vil enkelte bestemmelser først bli nærmere regulert gjennom en forskrift. Denne skal blant annet beskrive hvilke opplysninger som kan deles, hvem som kan motta dem og hvilke krav som stilles til personvern og informasjonssikkerhet.
Regjeringen forventer at dette vil gi offentlige tjenester et tydeligere grunnlag for samarbeid samtidig som rettssikkerheten til dem loven skal beskytte, ivaretas.
