- USA har sendt de første deporterte til Liberia – landet kan ta imot 1 200 - 23.08.2026
- Flere flyttet ut enn inn av Norge - 22.08.2026
- Anti-islam-demonstrasjon skapte kaos – 22 pågrepet - 22.08.2026
Et fly med 20 deporterte fra USA landet torsdag august på Roberts International Airport utenfor Liberias hovedstad Monrovia.
Dermed har USA gjennomført den første deportasjonen under en avtale som innebærer at Liberia skal kunne ta imot personer som verken er amerikanske eller liberiske statsborgere.
Liberias informasjonsminister Jerolinmek Piah har opplyst at landet kan ta imot opptil 1 200 personer i løpet av ett år.
Ifølge den liberiske avisen FrontPageAfrica ble de 20 personene holdt unna offentligheten etter ankomsten og fraktet fra flyplassen i en minibuss under oppsyn av politi og immigrasjonsmyndigheter. Myndighetene har ikke offentliggjort identiteten eller nasjonaliteten til personene i den første gruppen.
Flertallet skal komme fra Latin-Amerika
Piah sier til WSAU at de som omfattes av ordningen i hovedsak vil være fra latinamerikanske land.
Han nevner blant annet Venezuela, Cuba og Colombia. Avtalen åpner også for personer fra afrikanske land og andre land på den vestlige halvkule.
– De fleste er fra latinamerikanske land. Noen er fra Venezuela, Cuba, Colombia og andre land, sier Piah til Reuters.
Det betyr imidlertid ikke at det er bekreftet at venezuelanere eller cubanere var blant de første 20 som ankom torsdag. Nasjonalitetene deres er foreløpig ikke offentliggjort.
Flyet skal ifølge Reuters-kilder ha reist fra Louisiana, mellomlandet i Dakar i Senegal og deretter landet i Liberia.
Kan søke asyl i Liberia
Liberiske myndigheter har sagt at de deporterte skal mottas som «gjester».
De skal kunne forlate Liberia dersom de ønsker det, og personer som har behov for beskyttelse, skal kunne søke asyl i landet. Liberias justisminister Natu Oswald Tweh har også sagt at de deporterte kan søke asyl dersom de ønsker å bli.
Ifølge Reuters har personer som omfattes av USAs tredjelandsdeportasjoner i mange tilfeller tidligere fått beskyttelse mot retur til hjemlandet fordi amerikanske immigrasjonsdommere har vurdert at de kan risikere tortur eller andre alvorlige overgrep dersom de sendes tilbake.
Det har ført til kritikk av ordningen. Menneskerettighetsorganisasjoner har advart om at deportasjon til et tredjeland i praksis kan føre til at mennesker senere returnerer til landene de opprinnelig flyktet fra. Amnesty International peker blant annet på risikoen for videre deportasjon og manglende åpenhet rundt flere av avtalene USA har inngått.
USA har gitt fem millioner dollar til migrasjonstiltak
Pengestrømmen mellom USA og Liberia har samtidig fått oppmerksomhet.
Reuters skriver at USA tidligere i år tildelte Liberia fem millioner dollar, rundt 50 millioner norske kroner, til «migration management activities» – tiltak knyttet til migrasjonshåndtering.
Liberias regjering avviser imidlertid at pengene er betaling for å ta imot amerikanske deporterte.
Myndighetene sier at landet verken har krevd eller mottatt økonomisk kompensasjon i bytte mot avtalen. USA skal derimot gi støtte til gjennomføringen av programmet og til å styrke Liberias migrasjonssystem.
Det er derfor ikke dokumentert at de fem millioner dollarene er en direkte betaling for de opptil 1.200 personene Liberia har sagt ja til å motta.
En av USAs største tredjelandsavtaler
Avtalen gjør Liberia til et av landene som kan ta imot flest deporterte gjennom Trump-administrasjonens politikk for såkalte tredjelandsdeportasjoner.
USA har inngått lignende ordninger med en rekke andre land, blant annet flere afrikanske stater. Felles for ordningene er at personer kan sendes til et land de ikke er statsborgere av, og som de i enkelte tilfeller heller aldri tidligere har bodd i.
Liberia begrunner avtalen med landets humanitære tradisjon og historie som et tilfluktssted. Myndighetene sier også at Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) skal bidra med tjenester til de deporterte.
Fortsatt er flere sentrale spørsmål ubesvart, blant annet hvor de deporterte skal bo, hvor lenge de forventes å bli i Liberia og hvor mange av dem som vil søke asyl.
