Ingen overraskelser fra Jon Helgheim

Forskere ved Universitetet i Oslo har dokumentert at høyreekstreme holdninger i Norge har doblet seg siden 2022. Anders Ravik Jupskås, som leder forskningssenteret, advarer mot utviklingen.

«Mange tusen nordmenn har høyreekstreme holdninger. Mange av dem deltar i nettaktivisme, kaller politiske motstandere for forrædere og uttrykker en form for hverdagsrasisme som jeg tenker det er verdt å ta på alvor også i det norske samfunnet», sier Jupskås.

Helgheim, som leder justiskomiteen på Stortinget, mener forskerne trekker for bastante konklusjoner. Han har særlig pekt på fire spørsmål i undersøkelsen, som han mener kan tolkes på ulike måter:

1. Det burde bare bo mennesker med hvit hudfarge i Norge.
2. Det er greit å bruke vold for å forsvare norsk kultur.
3. Vold mellom ulike etniske eller religiøse grupper er stort sett uunngåelig.
4. Norge er i ferd med å bli et lovløst samfunn.

Etter vårt syn er Helgheims kritikk lite troverdig, sett i lys av hans egen politiske historikk.

Tidligere uttalelser og vedtak

I 2021 skrev Helgheim i en artikkel på Fremskrittspartiets nettsider at det ikke finnes strukturell rasisme i Norge.

I 2024 var han en av initiativtakerne til et vedtak i Drammen kommune om at kommunen ikke skulle ta imot andre flyktninggrupper enn ukrainere. Antirasistisk Front anmeldte sammen med flere dette vedtaket, som var støttet av Fremskrittspartiet, Pensjonistpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre.

Diskrimineringsnemnda konkluderte med at vedtaket var ulovlig fordi det stred mot forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet i likestillings- og diskrimineringsloven. Statsforvalteren kom til samme konklusjon og viste også til Grunnloven. Helgheim aksepterte ikke disse vurderingene.

Da Antirasistisk Front tok kontakt med Drammen kommune, var det Helgheim som svarte. I svaret brukte han formuleringer fra den opprinnelige vedtaksteksten, blant annet at «å påpeke at ikke-vestlige innvandrere er langt vanskeligere å integrere enn andre er ikke rasisme, det er et veldokumentert faktum». Han oppfordret oss samtidig til å «ta oss sammen».

Vi mener det er uakseptabelt at en norsk kommune brukes til å fremme et skille mellom flyktninger basert på etnisk opprinnelse. Forsøket på å gi ukrainere en særstilling, samtidig som andre flyktninggrupper skulle avvises, ble stanset.

En utvikling som må tas på alvor

Forskerne advarer om økende høyreekstreme holdninger i Norge. Likevel velger Helgheim å rette kritikken mot forskningen fremfor utviklingen den beskriver.

Dette skjer i en tid hvor Norge har opplevd flere alvorlige rasistisk motiverte drap, senest drapet på Tamima Nibras Juhar, der Djordje Wilms ble dømt til 19 års forvaring. Før dette har landet opplevd drapene på Arve Beheim Karlsen og Benjamin Hermansen, terrorangrepene 22. juli og drapet på Johanne Ihle-Hansen.

Etter vårt syn viser dette at rasisme og høyreekstremisme ikke er abstrakte fenomener, men reelle samfunnsproblemer som må tas på alvor.

Vi mener derfor at Jon Helgheim og Fremskrittspartiet ikke bidrar til å løse problemet, men tvert imot bidrar til å forsterke det.

Hold rasismen borte fra regjeringskontorene.

Skrevet av Antirasistisk Front:
Nina Narvestad, leder
Toril Øvregaard Kvæven, nestleder
Tedros Kifle, styremedlem
Hiwet Tekie, styremedlem
Ann-Catrin Øvstebø, styremedlem