Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret
Regjeringen har besluttet å videreføre de midlertidige lovendringene som ble innført etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022. Endringene trådte i kraft 1. juli 2026 og innebærer at de midlertidige bestemmelsene i ti ulike lover forlenges fram til 1. juli 2028.
Ifølge regjeringen er formålet å sikre at myndighetene fortsatt har et fleksibelt regelverk for å håndtere situasjonen dersom mange mennesker søker beskyttelse i Norge.
Samtidig gjøres det enkelte tilpasninger i integreringsloven for personer som først har hatt kollektiv beskyttelse, men som senere går over til å få behandlet en ordinær asylsøknad.
– Regjeringen mener de midlertidige reglene fortsatt er nødvendige for å sikre en effektiv håndtering av personer som er fordrevet fra Ukraina, samtidig som kommunene skal kunne tilby gode integreringstiltak.
Hva innebærer de nye reglene?
De midlertidige lovendringene omfatter bestemmelser i ti ulike lover og skal gi myndighetene handlingsrom til å håndtere en situasjon med mange fordrevne fra Ukraina.
Regjeringen viser til at situasjonen fortsatt er uforutsigbar, og at behovet for et fleksibelt regelverk derfor ikke er over.
Endringene innebærer blant annet at eksisterende ordninger videreføres fram til sommeren 2028, samtidig som enkelte regler tilpasses for personer som endrer oppholdsstatus.
Endringer i integreringsloven
En av de viktigste justeringene gjelder integreringsloven.
Personer som har hatt kollektiv beskyttelse og senere får sin sak behandlet som en ordinær asylsak, skal omfattes av oppdaterte regler for introduksjonsprogram og integrering.
Hensikten er å gjøre overgangen mellom de ulike oppholdsgrunnlagene mer forutsigbar og sikre at kommunene har et tydelig regelverk å forholde seg til.
Kommunene får fortsatt en sentral rolle
Kommunene vil fortsatt ha ansvaret for bosetting, introduksjonsprogram og oppfølging av personer med kollektiv beskyttelse.
Siden 2022 har kommunene bosatt titusenvis av fordrevne fra Ukraina. Regjeringen mener videreføringen av regelverket gir kommunene nødvendig forutsigbarhet i planleggingen av bolig, skole, norskopplæring og andre integreringstiltak.
Samtidig peker flere kommuner på at langvarig bosetting stiller nye krav til kapasitet og ressurser.
Femårsgrensen nærmer seg
Et stadig større antall ukrainere nærmer seg fem år med kollektiv beskyttelse i Norge. Dette reiser spørsmål om hva som vil skje når den midlertidige beskyttelsen utløper.
Regjeringen har tidligere varslet at det vil være behov for egne løsninger og regelverk for personer som fortsatt ikke kan vende tilbake til Ukraina når denne perioden nærmer seg slutten.
Den nye lovforlengelsen gir myndighetene mer tid til å tilpasse regelverket dersom krigen fortsetter.
Langsiktig planlegging
Videreføringen av de midlertidige lovendringene fram til 2028 signaliserer at norske myndigheter fortsatt legger til grunn at krigen i Ukraina kan få langvarige konsekvenser.
For kommunene betyr det at integreringsarbeidet i økende grad må planlegges med et langsiktig perspektiv, samtidig som mange av de fordrevne etablerer seg i arbeid, utdanning og lokalsamfunn.
