Foto: Privat
Etter at kvinner med hijab ble møtt med hets for å ha heiet på det norske landslaget, mener Zeynab Aljabry at debatten avslører et grunnleggende paradoks i norsk integreringsdebatt. Hun advarer mot at mennesker som viser tilhørighet til Norge, samtidig blir avvist.
Fotballeuforien etter Norges sterke VM-prestasjoner har skapt jubel over hele landet. Gater, torg og sosiale medier har vært fylt av norske flagg og feiringer, og landslaget er blitt løftet frem som et symbol på fellesskap og nasjonal stolthet.
Samtidig har flere hendelser vist at ikke alle opplever å bli omfavnet av det samme fellesskapet.
Blant annet har kvinner med innvandrerbakgrunn blitt utsatt for omfattende hets etter at de publiserte en video der de heiet på Norge. Også Oslo-byråd Mehmet Kaan Inan (H) har den siste tiden fortalt om grov rasistisk hets på sosiale medier, og flere personer er anmeldt.
Nå mener Zeynab Aljabry, sentralstyremedlem i Fred og Rettferdighet (FOR), at reaksjonene viser en motsetning i den norske integreringsdebatten. FOR er et lite politisk parti som ble stiftet i 2023.
– Blir bedt om å delta, men avvist når de gjør det
Aljabry viser til kong Haralds mye omtalte tale fra Slottsplassen i 2016, der kongen beskrev nordmenn som mennesker med ulik tro, bakgrunn og opprinnelse.
– I 2016 minnet Kong Harald oss om at nordmenn er mennesker som tror på Gud, Allah eller ingenting, og at nordmenn også kan være innvandrere. Budskapet var klart: Det norske fellesskapet skal ha plass til mangfold, sier Aljabry.
Hun mener reaksjonene mot kvinner med hijab som uttrykker støtte til det norske landslaget står i skarp kontrast til dette idealet.
– De blir ofte bedt om å integrere seg, vise tilhørighet og delta i fellesskapet. Men når de faktisk gjør det, blir de likevel møtt med mistillit og avvisning, sier hun.
Mener hetsen utfordrer norske verdier
Aljabry understreker at debatt om innvandringspolitikk, religion og integrering er en naturlig del av demokratiet. Hun mener likevel at personangrep mot mennesker som viser støtte til Norge, representerer noe annet.
– Det er selvsagt legitimt å diskutere innvandringspolitikk, integrering og religion. Men å angripe mennesker fordi de viser stolthet og støtte til Norge, er ikke et forsvar for norske verdier. Det utfordrer nettopp de verdiene vi sier at vi ønsker å bygge samfunnet på: respekt, likeverd og fellesskap, sier hun.
Hun mener reaksjonene viser at spørsmålet om tilhørighet fortsatt er uløst i deler av den offentlige debatten.
– Hvis et «Heia Norge!» fra kvinner med hijab er nok til å vekke forakt, har vi fortsatt en viktig jobb å gjøre som samfunn.
Tilhørighet gjennom deltakelse
Diskusjonen om hvem som regnes som en del av det norske fellesskapet har fått ny aktualitet under fotball-VM. Flere samfunnsdebattanter har de siste ukene beskrevet landslagets suksess som et sjeldent øyeblikk der mennesker med ulik bakgrunn opplever en felles nasjonal identitet.
Samtidig har andre pekt på at den samme perioden også har vært preget av rasistiske ytringer mot personer med minoritetsbakgrunn som har deltatt i feiringen.
For Aljabry viser dette at inkludering handler om mer enn oppfordringer til integrering.
– Et fellesskap bygges ikke ved å spørre hvem som passer inn, men ved å skape plass for dem som ønsker å være en del av det.
Hun peker på at alle som lever sine liv i Norge deler de samme hverdagsarenaene, uavhengig av bakgrunn.
– Vi bor i Norge, vi puster den samme luften og lever under den samme solen. Når Norge vinner, er det en glede og en seier for alle som føler tilhørighet til landet.
Fotball som møteplass
Fotball har lenge vært omtalt som en av de sterkeste arenaene for fellesskap og inkludering. Både Norges Fotballforbund og en rekke forskningsmiljøer har tidligere pekt på idrettens betydning for integrering, språk, vennskap og deltakelse i lokalsamfunn.
Aljabry mener nettopp derfor reaksjonene mot kvinner som heier på Norge er særlig urovekkende.
– Fotball handler ikke bare om resultater. Fotball samler mennesker på tvers av bakgrunn, tro og kultur – og det gjelder også i Norge, sier hun.
Om Fred og Rettferdighet (FOR)
Partiet Fred og Rettferdighet (FOR) har en tydelig freds- og utenrikspolitisk profil. Ved stortingsvalget i 2025 stilte partiet lister i alle landets fylker og fikk om lag 9.400 stemmer, tilsvarende 0,3 prosent av stemmene nasjonalt.
Partiet ønsker blant annet økt satsing på diplomati og nedrustning, er mot norsk våpenstøtte til Ukraina og ønsker at Norge skal melde seg ut av NATO. Samtidig profilerer partiet seg i saker som menneskerettigheter, sosial rettferdighet og støtte til Palestina.
