Foto: Ola Rønne / Akershus fylkeskommune.
I over 20 år var Tanum asylmottak det første møtet med Norge for mer enn 150.000 mennesker. Nå er mottaket løftet fram som en del av den norske kulturarven – med en egen kulturminneplakat og et tydelig budskap om at også asylsøkernes historie er en del av nasjonens historie.
Avduket kulturminneplakat
Lørdag 20. juni ble en kulturminneplakat avduket på stedet der Tanum asylmottak tidligere lå i Bærum. Plakaten markerer historien til et av Norges viktigste asylmottak og inngår i et større arbeid med å dokumentere og synliggjøre migrasjonshistorien i Norge.
Ordfører i Bærum, Lisbeth Hammer Krog, sto for avdukingen sammen med tidligere beboere ved mottaket: Anisa Mohamed Mohamoud, Fowzia Saadeldin Mohammed og Taha Hashi. Flere tidligere ansatte og beboere deltok under markeringen.
Et av Norges viktigste asylmottak
Tanum asylmottak var i drift fra 1987 til 2010 og tok imot mennesker på flukt fra en rekke land og konflikter. I løpet av de 23 årene mottaket var åpent, var over 150.000 mennesker innom anlegget. For mange var oppholdet på Tanum deres aller første møte med det norske samfunnet.
– Dette er et sted som har hatt stor betydning for mange menneskers første møte med Norge. Erfaringene til dem som har vært innom her er en viktig del av historien vår, sier Anders Bettum, samlingsansvarlig ved Oslo Museum.
Samlet inn tusenvis av historier og gjenstander
De siste seks årene har Oslo Museum arbeidet med å dokumentere historien til Tanum og Refstad asylmottak. Arbeidet startet etter at tidligere ansatte Inger Hunsdal Johansen og Mina Stangebye tok kontakt med museet i 2020 med en samling gjenstander de ønsket å bevare.
Siden den gang har museet samlet inn et omfattende materiale fra mottakene. Samlingen består blant annet av klær, informasjonsmateriell, inventar, barnetegninger og tusenvis av fotografier som dokumenterer hverdagen på mottakene.
I 2023 startet museet også et intervjuprosjekt med tidligere asylsøkere, finansiert av Kulturdirektoratet.
– Det fysiske materialet og samtalene med de ansatte har gitt oss mye kunnskap, men vi så at stemmene til dem som faktisk bodde på mottaket manglet. Målet med intervjuene har vært å få fram disse perspektivene og sørge for at deres erfaringer bevares for ettertiden, sier Bettum.
En del av Norges kulturarv
Ifølge Oslo Museum var det nettopp intervjuene med tidligere beboere som førte til ideen om å etablere en kulturminneplakat.
– Intervjuene ga oss en større forståelse for hvor viktig steder som dette er for folks minne om den første tiden i Norge. Det er også viktig for framtidige generasjoner at det finnes kulturarv i Norge som inkluderer migranters erfaringer. Plakaten er et lite, men viktig steg og en offentlig anerkjennelse av at asylsøkernes historie også er en del av nasjonens historie, sier Bettum.
Ny utstilling åpner i 2027
Kulturminneplakaten er en del av et større prosjekt om migrasjonshistorie. I juni 2027 åpner Oslo Museum en ny hovedutstilling ved Interkulturelt Museum på Grønland i Oslo, der livet på norske asylmottak vil stå sentralt.
Utstillingen skal bygge på gjenstandene, fotografiene og intervjuene som er samlet inn de siste årene. Prosjektet har fått betydelig støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, samtidig som museet arbeider med å sikre ytterligere finansiering.
