Femten år etter terrorangrepene 22. juli 2011 advarer sosiolog Katrine Fangen ved Universitetet i Oslo mot en utvikling der det blir mer akseptert å uttrykke det hun omtaler som illiberale holdninger – synspunkter som utfordrer grunnleggende demokratiske verdier. Dette skriver Forskning.no.
Advarselen kommer i forbindelse med en ny bok basert på fem års forskning, 27 dybdeintervjuer med personer som er sterkt kritiske til innvandring og analyser av nettfora og digitale debatter.
Fire temaer går igjen
Ifølge forskningen retter motstanden seg særlig mot fire områder:
- likestilling og skeives rettigheter
- innvandring og etnisk mangfold
- akademia og kunnskapsinstitusjoner
- internasjonalt samarbeid
Fangen mener mange av holdningene springer ut av en opplevelse av tap av kontroll.
– Det handler om frykt for å miste nasjonal identitet, tradisjoner eller kulturelle verdier, sier hun.
Hun peker samtidig på at mistillit til medier, politikere og forskningsmiljøer går igjen hos mange av dem som uttrykker slike syn.
Sosiale medier kan forsterke inntrykket
Fangen mener sosiale medier, podkaster og alternative nyhetskanaler har gjort det lettere å spre polariserende budskap.
Ifølge forskeren kan algoritmer løfte fram innhold som skaper sterke reaksjoner, mens lite modererte kommentarfelt kan bidra til at ekstreme ytringer blir stående uimotsagt.
– Når slike ideer ikke blir utfordret, kan de framstå som mer akseptable enn de faktisk er, sier hun.
Norge har fortsatt høy demokratisk tillit
Selv om forskeren ser en økende motstand mot liberale verdier, understreker hun at Norge fortsatt er blant verdens mest stabile demokratier.
Ifølge Economist Intelligence Unit ble Norge også rangert som verdens mest demokratiske land i Democracy Index 2025, med høy tillit til institusjonene og sterk beskyttelse av demokratiske rettigheter. Samtidig peker flere internasjonale analyser på at polarisering og desinformasjon utfordrer demokratier i store deler av Europa.
Advarer mot konsekvenser for minoriteter
Fangen mener utviklingen bør tas på alvor dersom holdningene etter hvert blir omsatt til politiske beslutninger.
Hun advarer om at konsekvensene kan bli:
- svakere vern av minoriteters rettigheter
- større politisk kontroll over forskning og medier
- redusert internasjonalt samarbeid
- økt polarisering og lavere tillit mellom grupper i samfunnet
22. juli fortsatt et viktig bakteppe
Årets markering av at det er 15 år siden terrorangrepene 22. juli 2011, der 77 mennesker ble drept, har ført til fornyet debatt om ekstremisme, demokratisk motstandskraft og hvordan hatefulle ideer utvikler seg over tid.
Fangen mener det er viktig å møte polarisering med kunnskap, åpen debatt og inkluderende fellesskap.
– Når flere blir negative til liberale verdier, blir det enda viktigere å skape et samfunn der alle føler seg inkludert og å stå opp mot hets av minoriteter, sier hun.
