EUs asylbyrå EUAA skriver i sin Asylum Report 2026 at antallet søknader om internasjonal beskyttelse i EU+ gikk ned for andre år på rad.
EU+ omfatter EUs medlemsland samt Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. Totalt ble det registrert 822.000 asylsøknader i 2025. Det er rundt en femdel færre enn året før.
Ifølge EUAA er dette det laveste nivået siden 2021.
– Antallet asylsøknader i EU+ falt for andre år på rad, til 822.000 i 2025, skriver EUAA i rapporten.
Stor nedgang fra Syria
EUAA peker på flere årsaker til nedgangen. En viktig forklaring er færre søknader fra syriske borgere etter Assad-regimets fall mot slutten av 2024.
Syrere leverte 42.000 asylsøknader i EU+ i 2025, en nedgang på nesten tre firedeler fra året før, ifølge rapporten. Også borgere fra Tyrkia, Colombia, Peru, Bangladesh og Irak leverte betydelig færre søknader.
EUAA mener også at europeisk samarbeid med naboland og transittland kan ha bidratt til færre irregulære bevegelser mot Europa.
Afghanistan og Venezuela går motsatt vei
Selv om totalbildet viser nedgang, økte søknadene fra flere land med alvorlige kriser.
Afghanere leverte 117.000 søknader i 2025, en økning på 33 prosent. Venezuelanere leverte 91.000 søknader, opp 23 prosent. EUAA skriver at dypere politiske og økonomiske kriser fortsatt driver omfattende fordrivelse fra disse landene.
Også søknader fra Mali, Sudan og Den demokratiske republikken Kongo nådde nye høyder i 2025, ifølge rapporten.
Ukraina-beskyttelse fortsetter å prege europeisk asylpolitikk
Samtidig med nedgangen i ordinære asylsøknader hadde EU+ fortsatt et svært stort ansvar for fordrevne fra Ukraina.
Omtrent 4,5 millioner mennesker fra Ukraina var under midlertidig beskyttelse i Europa ved utgangen av 2025. EUAA skriver at flere land har begynt å forberede løsninger for overgangen når den midlertidige beskyttelsen etter planen skal fases ut.
For europeiske myndigheter betyr dette at asylsystemene både må håndtere færre nye søknader og et fortsatt stort beskyttelsesansvar for ukrainere.
Relevant også for Norge
Tallene er relevante for norsk asyldebatt fordi Norge inngår i EU+ og er del av Europas felles asyl- og grensesamarbeid.
Rapporten gir også et mer sammensatt bilde enn bare “lavere migrasjonspress”: færre søker totalt, men enkelte grupper har økende beskyttelsesbehov. For Utrop kan dette være særlig viktig i saker om afghanske flyktninger, venezuelanske migranter, ukrainsk midlertidig beskyttelse og hvordan Europas nye migrasjonspakt påvirker rettigheter og mottakssystemer.
