Rasisme i helsetjenesten må bekjempes mer systematisk

Rasisme og diskriminering rammer både pasienter og helsepersonell med minoritetsbakgrunn. Samtidig har regjeringen satt ned et nytt utvalg som skal undersøke helse, helsetjenester og barrierer blant innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn.

Rasisme i helsetjenesten løftes igjen som et alvorlig problem. I et fag- og meningsinnlegg i Sykepleien pekes det på at rasisme og diskriminering kan ramme pasienter, pårørende, sykepleiere og andre ansatte med minoritetsbakgrunn.

Innlegget som er signert av flere profilerte fagpersoner etterlyser mer kunnskap, tydeligere ansvar og antirasistisk kompetanse i både sykepleierutdanning, praksis og arbeidsliv.

Samtidig har regjeringen oppnevnt et nytt offentlig utvalg som skal gi mer kunnskap om innvandrerhelse. Utvalget skal blant annet undersøke bruk av helsetjenester, helsekompetanse, digitale barrierer og sammenhengen mellom helse, arbeid og inkludering.

– Rasisme i helsetjenesten handler ikke bare om enkelthendelser, men også om tillit, trygghet og likeverdig tilgang til hjelp.

Rammer både pasienter og ansatte

Sykepleien skriver at rasisme og diskriminering kan forekomme i møte mellom pasient og helsepersonell, men også internt på arbeidsplassen og i utdanningen.

For pasienter kan diskriminering føre til dårligere tillit til helsetjenesten og gjøre det vanskeligere å få riktig hjelp. For ansatte med minoritetsbakgrunn kan rasisme fra pasienter, pårørende, kolleger eller ledelse bli en ekstra belastning i en allerede krevende arbeidshverdag.

Innlegget peker også på at mange kan vegre seg for å si fra, blant annet fordi rasisme fortsatt kan være et tabubelagt tema i helsesektoren.

Regjeringen vil kartlegge barrierer

Regjeringens nye utvalg om innvandrerhelse ble offentliggjort 7. juli. Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal utvalget undersøke hvordan innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn bruker helse- og omsorgstjenester.

Utvalget skal også se på hvordan kjønn, alder, levekår, geografi, sosial bakgrunn og ulike barrierer påvirker muligheten til å få helsehjelp og delta i arbeidslivet.

Regjeringen skriver at det finnes forskjeller i befolkningen når det gjelder helse, kunnskap om egen helse og bruk av helsetjenester. Målet er å få mer kunnskap om hvordan tjenestene kan møte behovene i en mer mangfoldig befolkning.

Skal foreslå tiltak

Utvalget skal foreslå tiltak som kan bidra til mindre sosial ulikhet i helse og bedre bruk av helsetjenester. Det skal også vurdere om de ordinære helsetjenestene kan innrettes bedre for hele befolkningen, eller om det trengs egne tiltak rettet mot enkelte innvandrergrupper.

Mandatet omfatter blant annet helsekompetanse, digital kompetanse, underforbruk av tjenester og hvordan symptomer uttrykkes og forstås i ulike grupper.

Kan bli viktig for minoritetsmiljøer

Spørsmålet er ikke bare om helsetjenesten finnes, men om den oppleves som tilgjengelig, trygg og likeverdig.

For minoritetsmiljøer kan språk, tillit, diskrimineringserfaringer, digitalt utenforskap og manglende kulturkompetanse påvirke både når man søker hjelp og hvilken hjelp man får.