Etter nesten tre år med krig på Gazastripen har Hamas kunngjort at organisasjonen har godtatt en avtale som skal legge grunnlaget for en varig avslutning på konflikten med Israel.
Avtalen, som er bekreftet av USA og flere internasjonale meklere, innebærer at Hamas skal avvæpnes i flere etapper, samtidig som Israel gradvis trekker sine styrker ut av Gaza.
Meklingsarbeidet har vært ledet av USA, Egypt, Qatar og Tyrkia, som de siste månedene har arbeidet med å få partene til enighet om neste fase av våpenhvilen.
Gradvis avvæpning mot israelsk tilbaketrekking
Ifølge avtalen skal Hamas overlevere våpen steg for steg, mens israelske styrker trekker seg ut i takt med at avtalen gjennomføres.
Ordningen bygger videre på våpenhvilen som ble inngått høsten 2025, men som ikke klarte å stanse kampene fullstendig.
USAs president Donald Trump beskrev avtalen som et historisk gjennombrudd.
– Dette er en historisk avtale for full avvæpning av Hamas og andre væpnede grupper i Gaza, og et monumentalt skritt mot varig fred og sikkerhet, uttalte Donald Trump.
Hamas stiller klare betingelser
Hamas understreker samtidig at avvæpningen ikke vil skje ubetinget.
Ifølge bevegelsen er det en forutsetning at Israel stanser de militære operasjonene og trekker alle sine styrker ut av Gazastripen.
Organisasjonen krever også at en ny palestinsk administrasjonskomité overtar styringen av Gaza, at en internasjonal stabiliseringsstyrke utplasseres, og at israelskstøttede væpnede grupper oppløses.
Hamas-forhandler Ghazi Hamad beskriver avtalen som en helhetlig fredspakke – ikke bare en avtale om våpen.
– Dette er et kompromiss vi gjør for å beskytte det palestinske folket og få slutt på krigen, sa Hamad til Al Jazeera.
Forsiktig optimisme i Europa
Flere europeiske ledere ønsker avtalen velkommen, men understreker at gjennomføringen blir den største utfordringen.
EUs utenrikssjef Kaja Kallas omtaler planen som et konstruktivt skritt mot fred dersom alle parter følger opp sine forpliktelser.
Storbritannias utenriksminister Ed Miliband mener fokuset nå må være å gjennomføre hele fredsplanen, inkludert israelsk tilbaketrekking og bedre humanitær tilgang til Gaza.
Tysklands utenriksminister Johann Wadephul sier Hamas aldri igjen må kunne utgjøre en trussel mot Israel, samtidig som han ber om flere grenseoverganger for nødhjelp.
Belgias utenriksminister Maxime Prévot mener avtalen kan bli starten på en varig fred og gi ny fart til arbeidet for en tostatsløsning.
Israels regjering har foreløpig ikke kommentert
Den israelske regjeringen hadde lørdag ennå ikke kommet med en offisiell uttalelse om avtalen.
Flere profilerte israelske politikere har imidlertid uttrykt skepsis.
Sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir avviser avtalen og mener Israel ikke kan akseptere en løsning som lar Hamas overleve som organisasjon.
Tidligere forsvarssjef Gadi Eisenkot sier avtalen viser et stort gap mellom regjeringens mål og den politiske realiteten.
Ikke alle palestinske grupper støtter avtalen
Den palestinske gruppen Islamic Jihad, som også var part i den tidligere våpenhvilen, har uttrykt reservasjoner mot avtalen.
Organisasjonen opplyser at den ikke fullt ut støtter den avtaleteksten som er presentert.
Dette illustrerer at det fortsatt finnes betydelige politiske og militære utfordringer før en varig fred kan etableres.
Gjennomføringen blir den store testen
Lederen for det internasjonale Board of Peace, Nickolay Mladenov, som har vært en sentral arkitekt bak fredsplanen, mener avtalen bare er første steg.
Han understreker at troverdige kontrollmekanismer må på plass, og at både avvæpningen og Israels tilbaketrekking må skje parallelt.
– Det som skjer nå, er enda viktigere enn selve avtalen. Gjennomføringen blir avgjørende, sier Nickolay Mladenov.
Lang vei mot varig fred
Krigen i Gaza har vart i nær tre år og kostet titusenvis av mennesker livet, samtidig som store deler av infrastrukturen er ødelagt og den humanitære situasjonen er kritisk.
Dersom avtalen blir gjennomført som planlagt, kan den bane vei for en ny palestinsk sivil administrasjon, internasjonal stabilisering og omfattende gjenoppbygging av Gazastripen.
Likevel er både diplomater og analytikere enige om at den gjensidige mistilliten mellom partene gjør de kommende månedene avgjørende for om avtalen faktisk kan føre til en varig fred.
