Innvandrere i Norge sendte over 413 millioner kroner hjem i fjor

Privatpersoner i Norge overførte minst 2,9 milliarder kroner til familie og venner i utlandet i 2025. For første gang på flere år er Afghanistan landet som mottok mest penger – en utvikling forskere knytter til Talibans maktovertakelse, økt migrasjon og den alvorlige økonomiske situasjonen i landet.

Pengeoverføringer fra innvandrere i Norge spiller en viktig rolle for millioner av mennesker verden over. Nye tall fra Skatteetatens valutaregister, innhentet av Panorama Nyheter, viser at privatpersoner i Norge sendte minst 2,9 milliarder kroner til utlandet i løpet av 2025.

Tallene omfatter pengeoverføringer gjennom betalingsforetak registrert i Norge, blant annet Western Union og Forex.

Den største endringen er at Afghanistan har overtatt førsteplassen som mottakerland. De tre foregående årene var Somalia landet som mottok mest penger fra privatpersoner i Norge.

Afghanistan topper listen

I løpet av 2025 ble det overført 413,6 millioner kroner fra Norge til Afghanistan. Somalia fulgte på andreplass med 367,5 millioner kroner, mens Pakistan kom på tredjeplass med 201,9 millioner kroner.

Topp 10 mottakerland i 2025

1. Afghanistan – 413,6 millioner kroner
2. Somalia – 367,5 millioner kroner
3. Pakistan – 201,9 millioner kroner
4. Romania – 154,8 millioner kroner
5. Tyrkia – 144,1 millioner kroner
6. Eritrea – 93,4 millioner kroner
7. Kenya – 74,1 millioner kroner
8. Thailand – 70,1 millioner kroner
9. Filippinene – 69,6 millioner kroner
10. Uganda – 58,8 millioner kroner

Økningen knyttes til situasjonen etter Taliban

Ifølge Arne Strand, seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt (CMI), henger den kraftige økningen i pengeoverføringer til Afghanistan tett sammen med utviklingen etter Talibans maktovertakelse i august 2021.

Han peker på at mange afghanere som kom til Norge etter maktskiftet nå har etablert seg i arbeidslivet og kan bidra økonomisk til familie i hjemlandet.

– Fra høsten 2021 har det kommet en stor gruppe afghanere til Norge. Disse har nå blitt integrerte, kommet seg i jobb og sender penger hjem hver måned, sier seniorforsker Arne Strand ved CMI.

Strand peker også på at internasjonale sanksjoner mot Afghanistan har gjort det vanskeligere å hjelpe gjennom andre kanaler. Samtidig har millioner av afghanere blitt tvunget til å returnere fra naboland som Iran og Pakistan, noe som har økt presset på slektninger i utlandet.

En viktig livslinje for familier

Forskeren beskriver pengeoverføringene som en avgjørende inntektskilde for mange afghanske familier.

Den økonomiske situasjonen i Afghanistan er fortsatt krevende, med høy arbeidsledighet, redusert internasjonal bistand og begrensede inntektsmuligheter. I denne situasjonen blir penger sendt fra familie i utlandet en viktig støtte til mat, bolig og daglige utgifter.

Samtidig understreker Strand at slike overføringer ikke når alle.

– De som er aller fattigst, har ofte ikke familie i utlandet som kan sende penger. Derfor er internasjonal bistand fortsatt nødvendig, sier han.

Pengeoverføringene øker totalt

Tallene viser at den samlede summen som privatpersoner i Norge sender til utlandet har økt de siste årene.

• 2022: 2,6 milliarder kroner
• 2023: Økning
• 2024: Videre vekst
• 2025: 2,9 milliarder kroner

Ifølge Strand er dette en del av en bredere utvikling.

Migranter fortsetter å sende penger til familie i hjemlandet, selv når de selv opplever økonomiske utfordringer. For mange er dette en fast del av familiens økonomi og et viktig ansvar overfor slektninger.

Milliarder sendes verden rundt hvert år

Pengeoverføringer fra migranter er også en sentral del av verdensøkonomien. Verdensbanken anslår at det i 2024 ble sendt om lag 685 milliarder amerikanske dollar til lav- og mellominntektsland gjennom slike private overføringer.

India, Mexico og Kina mottar de største beløpene totalt, mens land som Nepal, Bangladesh og Somalia er blant dem som er mest avhengige av pengeoverføringer målt som andel av økonomien.

Ifølge Strand er den største styrken ved slike overføringer at pengene går direkte til familier og lokalsamfunn uten mellomledd. Samtidig minner han om at de ikke kan erstatte internasjonal bistand, siden mange av de mest sårbare ikke har familie i utlandet som kan hjelpe dem.