Foto: Henrik Kreilisheim
Ungdommene tar kontakt når de blir forelsket, når de har det vanskelig, eller når foreldrene og andre familiemedlemmer snakker negativt om homofile. Aden holder kontakt med dem gjennom blant annet WhatsApp og FaceTime og beskriver hvordan hun har fått en rolle som både forelder, tante og rådgiver.
Det som gjør sterkest inntrykk, er samtalene med unge som gråter og ikke vet hvordan familien vil reagere dersom de står frem.
Fraråder dem å stå frem
På spørsmål fra VG om hun vil anbefale unge å være åpne om legningen sin, svarer Aden nei. Hun mener de først bør sørge for at de ikke er økonomisk og praktisk avhengige av familien.
– Sørg for å få en utdannelse og jobb først, at du står på egne ben.
Bak rådet ligger hennes egne erfaringer. Aden forteller at hun mistet nesten hele nettverket sitt da hun sto frem som skeiv. Hun opplevde at nære personer ikke lenger ville ha kontakt med henne, mens andre ba henne skjule legningen av frykt for hva som kunne skje.
Hun har også mottatt trusler og levd med politibeskyttelse. Aden sier at hun fremdeles føler seg utrygg enkelte steder i Oslo og ser seg over skulderen når hun reiser alene.
Vil ikke gi fra seg troen
Aden kom til Norge fra Somalia som 13-åring. Hun er muslim, gift med en kvinne og har i flere tiår deltatt i debatten om religion, negativ sosial kontroll og skeives rettigheter.
Hun avviser at muslimer har et kollektivt ansvar for handlingene til en terrorist. Samtidig mener hun at negative holdninger til skeive må utfordres tydeligere internt i muslimske miljøer – i hjemmene, blant venner, i moskeer og på koranskoler.
Aden vil heller ikke godta at hun må velge mellom troen og kjærligheten til kona. Hun mener ingen enkeltperson eller religiøs autoritet bør ha enerett til å definere hvem som får kalle seg muslim.
Forskning viser risiko for dobbel utestengelse
Adens erfaringer samsvarer med funn i rapporten «Skeive livsløp», utarbeidet av Nordlandsforskning på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Forskerne peker på at skeive med innvandrerbakgrunn kan risikere sosial marginalisering fra flere hold. Noen blir avvist i etniske eller religiøse minoritetsmiljøer på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Samtidig kan de møte rasisme og manglende forståelse i majoritetssamfunnet og i skeive miljøer.
Rapporten viser også at skeive generelt er mer utsatt for mobbing, hatefulle ytringer og psykiske helseproblemer enn befolkningen ellers. For personer som tilhører flere minoriteter samtidig, kan belastningene bli særlig store.
Skeiv Verden tilbyr blant annet veiledning, terapi, ungdomsarbeid og sosiale møteplasser for skeive med minoritetsbakgrunn, men organisasjonen var rammet av konflikter og kriser de siste årene.
Starter ny organisasjon
Etter flere år med mindre offentlig synlighet er Aden nå på vei tilbake i samfunnsdebatten. Hun har startet den ideelle organisasjonen «Amal – med rom for alle».
Foreningen ble stiftet 29. mai og registrert 5. juni 2026. Ifølge opplysningene i Enhetsregisteret skal den arbeide for blant annet dialog, ytringsfrihet, kvinnefrigjøring, likestilling og integrering. Den skal også motvirke negativ sosial kontroll og æresrelatert vold og etablere fysiske og digitale møteplasser.
Aden er både styreleder og daglig leder. Organisasjonen er registrert i Frivillighetsregisteret og skal samarbeide med skoler, offentlige etater, frivillige organisasjoner og medier.
De mange henvendelsene fra unge skeive viser, ifølge Aden, at behovet for trygge voksne og møteplasser fortsatt er stort. Selv om det norske samfunnet har blitt mer åpent, mener hun at mange unge fortsatt betaler en høy pris dersom de forteller familien hvem de er.
