Pårørende i Trondheim kan nå få inntil 5 000 kroner til å leie et større seremonirom. Ordningen kan bli viktig for familier som ikke ønsker kirkelig gravferd, men kommunens kriterier etterlater spørsmål om hvor godt små tros- og minoritetsmiljøer faktisk omfattes.
Ordningen ble vedtatt av bystyret i mai og gjelder for seremonier gjennomført fra 1. juni 2026.
Bakgrunnen er at Trondheim mangler et stort, offentlig og livssynsåpent seremonirom. Familier som forventer mange deltakere, men ikke ønsker å bruke en kirke, har derfor måttet leie private lokaler og betale kostnadene selv.
Privatpersoner kan søke om inntil 5 000 kroner til leie av lokale. Søknadene behandles fortløpende og må leveres senest to måneder etter seremonien, ifølge Trondheim kommune.
Må dokumentere behovet
Tilskuddet er avgrenset til store gravferder der eksisterende, fritt tilgjengelige lokaler ikke har nok plass. Søkeren må sannsynliggjøre behovet for et større rom og kan legge ved faktura eller annen dokumentasjon på utgiftene.
Ordningen dekker bare selve leien. Utgifter til gravferdsbyrå, seremoni, transport, kremasjon, gravlegging eller andre praktiske og religiøse behov omfattes ikke.
Søkeren må også registrere seg som privatperson i kommunens digitale aktørbase. Søknaden og vedleggene er i utgangspunktet offentlige dokumenter, men sensitive opplysninger kan bes unntatt offentlighet.
– En seier for gravferd utenfor kirken
Human-Etisk Forbund har sammen med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn arbeidet for et bedre tilbud i Trondheim.
– Dette er en seier for alle som ønsker en gravferd utenfor kirken, sier rådgiver Eva Fridstrøm i Human-Etisk Forbund.
Ifølge forbundet finnes det få større livssynsåpne seremonirom i Trondheim, mens flere store kirker kan benyttes uten tilsvarende leieutgifter. Det kan gi familier som ønsker en humanistisk, sekulær eller annen ikke-kirkelig gravferd færre valgmuligheter.
En undersøkelse Human-Etisk Forbund fikk gjennomført i 2024, viste at 33 prosent av innbyggerne i Trondheim ønsket et annet seremonirom enn en kirke ved gravferd. Tallet kommer fra forbundets egen undersøkelse og må leses med det forbeholdet.
Kan også hjelpe religiøse minoriteter
Et livssynsåpent seremonirom er ikke det samme som et rom der religion er forbudt. Tanken er at lokalet skal være fleksibelt, uten permanent utsmykning som gjør det vanskelig for andre tros- og livssynssamfunn å bruke det. Flyttbare symboler, ritualgjenstander og annen tilpasning skal kunne brukes under den enkelte seremonien.
En slik ordning kan derfor også hjelpe små muslimske, hinduistiske, buddhistiske, sikhiske og andre religiøse miljøer som ikke har egne lokaler med plass til en stor gravferd. Det samme gjelder familier der avdøde og de pårørende har forskjellig tro eller ønsker en sammensatt seremoni.
Det er likevel en viktig begrensning: Kommunen oppgir at privatpersoner kan søke, ikke tros- og livssynssamfunnene selv. Støtten er dessuten knyttet til den enkelte gravferden og bidrar ikke til at minoritetsmiljøene får permanente seremonirom.
Uklart hvilke seremonier som omfattes
Kommunens presentasjon bruker flere begreper. Formålet beskrives som støtte til «livssynsåpne lokaler», mens oversikten over hva som kan få støtte, nevner «store livssynsnøytrale bisettelser».
Det framgår ikke tydelig om en religiøst preget gravferd, for eksempel en hinduistisk, muslimsk eller sikhisk seremoni i et leid livssynsåpent lokale, automatisk kvalifiserer. Det står heller ikke hvor mange deltakere som kreves for at en gravferd skal regnes som «stor».
Human-Etisk Forbund tolker vedtaket som en anerkjennelse av behovene til hele mangfoldet av tros- og livssynssamfunn i byen. Kommunens offentlig tilgjengelige kriterier gir imidlertid ikke et entydig svar på hvordan religiøse minoriteters søknader vil bli vurdert.
Ordningen har bare eksistert siden juni. Det er derfor for tidlig å si hvor mange som vil søke, hvor mange som får støtte, eller om maksimumsbeløpet på 5 000 kroner dekker en vesentlig del av kostnaden ved å leie et stort og egnet lokale.
Trondheim har muslimske gravfelt
Selve gravplassen er en annen del av gravferdstilbudet. Kirkelig fellesråd i Trondheim forvalter 16 gravplasser og ett krematorium. Fellesrådet opplyser at deler av Moholt og Havstein kirkegårder samt Leira og Saupstad gravlunder er spesielt tilrettelagt for muslimsk gravlegging.
Det viser at Trondheim allerede har gjort enkelte tilpasninger for religiøse minoriteter. Den nye støtteordningen handler imidlertid om rommet der seremonien gjennomføres, ikke om gravens retning, tidspunktet for gravleggingen eller tilgangen til krematoriet.
Nye gravplasser skal også tilrettelegges for ulike trosretninger og livssyn, opplyser Kirkelig fellesråd i Trondheim.
Rask gravlegging er fortsatt en utfordring
For mange muslimer og jøder er det viktig at gravleggingen skjer så raskt som mulig. I hinduistiske og sikhiske tradisjoner står kremasjon sentralt, og også her kan rask gjennomføring ha stor religiøs betydning.
Norsk lov sier at kistegravlegging eller kremasjon skal gjennomføres senest ti virkedager etter dødsfallet. Fristen er en maksimumsfrist og hindrer ikke raskere gravlegging, men bemanning, dokumentasjon, helger og åpningstider kan føre til venting.
Utrop har tidligere skrevet om hvordan andre kommuner forsøker å møte disse behovene. Oslo startet høsten 2025 en ordning med muslimsk gravlegging på lørdager i retningsbestemte gravfelt. Byrådet foreslo samtidig å utvide tilbudet til flere gravplasser og krematoriet.
– Det er kanskje et av de viktigste ritualene i livet, sa Faruk Terzic fra Muslimsk Dialognettverk til Utrop da helgeordningen i Oslo ble omtalt.
I Drammen ble muligheten for gravlegging innen 24 timer utredet. Utrop skrev i 2025 at et mulig gebyr i ett av kommunens alternativer kunne bli på over 60 000 kroner. Sentrum-politiker Sajid Mukhtar advarte da om at religiøst tilpasset gravferd kunne bli forbeholdt familier med god økonomi.
– Hvis enkelte må betale over 60.000 kroner for å få gravlagt en av sine i tråd med tro og tradisjon, risikerer vi at en viktig tjeneste blir sosialt urettferdig, sa Mukhtar i Utrops tidligere sak.
Sikher etterlyser mulighet for askespredning
Andre minoriteter møter andre praktiske hindringer. I forbindelse med Oslos helgeordning fortalte Gurmail Singh fra Gurdwara Sri Guru Nanak Dev Ji til Utrop at sikher fortsatt savnet et egnet sted der asken etter avdøde kunne spres i vann.
Etter norske regler må avdøde ha ønsket askespredning, og etterlatte må kunne dokumentere dette. Tillatelse gis av Statsforvalteren. Asken kan spres i sjø, fjord, elv eller ferskvann, men stedet må normalt ha et øde preg og ligge unna strender, bebyggelse og mye ferdsel, ifølge Statsforvalteren.
For familier som ønsker å følge hinduistiske eller sikhiske tradisjoner, kan kravene innebære søknadsarbeid, transport og behov for båt. Trondheims nye støtteordning dekker ikke slike utgifter eller behov.
Nasjonal kartlegging varslet
Mangelen på livssynsåpne seremonirom er ikke unik for Trondheim. I regjeringens strategi for et livssynsåpent samfunn 2025–2030 heter det at tilgangen varierer med kommunestørrelsen. De største byene har vanligvis et tilbud, mens situasjonen er mer usikker i mindre kommuner.
Regjeringen har varslet en kartlegging av behovet og vil gå i dialog med kommunesektorens organisasjon KS om hvordan tilgangen kan bedres. Strategien viser samtidig at myndighetene fortsatt mangler systematisk kunnskap om hvor mange egnede lokaler som finnes, hvem som bruker dem og hvor behovet er størst.
Trondheims tilskuddsordning er dermed et konkret, men begrenset grep. Den kan redusere forskjellen mellom familier som kan bruke en stor kirke, og dem som må leie et lokale. Om den også blir et reelt tilbud til små religiøse minoriteter, vil avhenge av hvordan kommunen tolker kriteriene og hvilke søknader som faktisk får støtte.
