Opplysninger om falske meldinger i sosiale medier, tilbaketrukket grensekontroll og Marokkos tidligere bruk av migrasjon som pressmiddel styrker mistanken om en koordinert hybridkampanje.

– Alle fingeravtrykk tyder på at dette var organisert og planlagt. Det er ikke sånn at 60.000 mennesker plutselig blir enige om å svømme over på samme dag, sier Eide til Adresseavisen.

Han omtaler hendelsen som en mulig hybridkampanje og advarer om at europeiske land må være forberedt på at migrasjon kan brukes til å skape kaos, legge press på myndighetene og forsterke politiske konflikter innad i Europa.

– Europa må forberede seg på hybride kampanjer som dette, sier Eide.

Falske meldinger utløste massebevegelse

Mellom 50 000 og 70 000 mennesker skal ha tatt seg inn i Ceuta fra Marokko i løpet av 30. og 31. juli. Anslagene varierer mellom spanske myndigheter og internasjonale medier. Til sammenligning har den spanske enklaven rundt 84.000 innbyggere.

Mange svømte rundt grensegjerdet eller tok seg over ved landgrensen. Minst 72 mennesker mistet livet, ifølge spanske myndigheter. Ceutas president Juan Jesús Vivas har senere opplyst at 88 døde befant seg på likhuset i byen.

Den umiddelbare utløsende faktoren ser ut til å ha vært falske og misvisende meldinger i sosiale medier. På TikTok, Instagram og Facebook ble det hevdet at grensen til Ceuta var åpen, og at personer som kom seg over, ville få opphold eller spansk statsborgerskap.

Meldingene bygget blant annet på en feilaktig tolkning av en avgjørelse fra Spanias høyesterett. Dommen slo fast at migranter som stanses til sjøs, ikke uten videre kan sendes tilbake til Marokko uten individuell behandling. Den innebar imidlertid ikke at den spanske grensen var åpnet.

Meldingene seg svært raskt. Det ble også delt opplysninger om ruter, tidspunkter og hvordan grensepatruljene kunne unngås. Dette viser at sosiale medier bidro til mobiliseringen, men dokumenterer ikke alene hvem som startet eller styrte kampanjen.

Grensevaktene forsvant

Det sterkeste momentet bak mistanken om en planlagt eller tilrettelagt operasjon er det som skjedde på marokkansk side av grensen.

Foreløpige vurderinger fra spansk etterretning, gjengitt av den britiske avisen The Guardian, tyder ikke på at marokkanske myndigheter nødvendigvis planla hele mobiliseringen. Etterretningstjenestene mener imidlertid at Marokko unnlot å stanse folkemengdene og i enkelte tilfeller kan ha bidratt til at de kom seg over.

Mens de falske meldingene spredte seg, ble den marokkanske overvåkingen av grensen gradvis redusert. Til slutt skal kontrollen nærmest ha blitt fjernet. Det gjorde det mulig for titusenvis av mennesker å bevege seg mot en av Europas mest bevoktede yttergrenser.

En 28 år gammel marokkansk migrant fortalte The Guardian at marokkansk politi presset mennesker mot vannet og ropte at de skulle svømme. Opplysningen er ikke uavhengig bekreftet, men samsvarer med andre påstander om at sikkerhetsstyrkene enkelte steder lot folkemengdene passere.

Ceutas president mener hendelsen enten ble organisert, oppmuntret eller tillatt av Marokko.

– Folk oppfatter ikke dette først og fremst som en migrasjonskrise. Det var et angrep og en krenkelse av Spanias territorielle integritet, sa Vivas til den spanske avisen El País.

Skjedde også i 2021

Mistanken mot Marokko forsterkes av en lignende hendelse i mai 2021. Da lettet marokkanske myndigheter på grensekontrollen under en diplomatisk konflikt med Spania. Rundt 10.000 mennesker, blant dem mange mindreårige, kom seg inn i Ceuta i løpet av to dager.

Konflikten oppsto etter at Spania hadde latt Brahim Ghali, lederen for den vestsahariske uavhengighetsbevegelsen Polisario, få medisinsk behandling i landet. Marokko betraktet dette som en provokasjon. Rabat gjør krav på Vest-Sahara, mens Polisario kjemper for en selvstendig stat.

Spanske myndigheter og EU mente den gangen at Marokko brukte migranter som et diplomatisk pressmiddel. EU-kommisjonen slo fast at Europas grenser ikke skulle kunne utsettes for utpressing.

Også den nye krisen sammenfaller med politiske spenninger. Analytikere har pekt på Spanias bedrede forhold til Algerie, Marokkos viktigste regionale rival, som en mulig forklaring. Det er foreløpig ikke lagt fram dokumentasjon som viser at dette var motivet bak hendelsen.

Sammenligner med Storskog

Eide sammenligner Ceuta med situasjonen ved Storskog høsten 2015. Da kom mer enn 5.000 asylsøkere til Norge over den russiske grensen, mange av dem på sykkel fordi det ikke var tillatt å krysse grensen til fots.

Norske myndigheter har senere stilt spørsmål ved hvordan en så stor og organisert bevegelse kunne finne sted gjennom et strengt kontrollert russisk grenseområde uten at russiske myndigheter tillot det.

Hybrid påvirkning kjennetegnes nettopp av at en stat eller annen aktør bruker flere virkemidler samtidig, men holder seg under terskelen for en åpen konflikt. Det kan dreie seg om desinformasjon, dataangrep, sabotasje, økonomisk press eller bevisst tilrettelegging for migrasjon.

Hensikten kan være å overbelaste offentlige systemer, skape frykt og polarisering og presse fram politiske innrømmelser.

Russland anklages for å ha utnyttet kaoset

Selv om det ikke er dokumentert at Russland sto bak den opprinnelige mobiliseringen, mener ukrainske myndigheter at russiske informasjonsnettverk raskt forsøkte å utnytte hendelsen.

Ukrainas fungerende utenriksminister Andrii Sybiha opplyste at mer enn 1.500 innlegg og publikasjoner om Ceuta var blitt identifisert i prorussiske nettverk. Ifølge Sybiha ble bildene fra Ceuta brukt for å skape inntrykk av at Europa var ute av stand til å kontrollere egne grenser.

Også flere EU-land skal ha uttrykt bekymring for at krisen ble koordinert eller senere forsterket gjennom desinformasjon. Spanias utenriksminister José Manuel Albares har beskrevet en samordnet internasjonal kampanje der falske opplysninger om Spania og Schengen-samarbeidet ble spredd raskt.

Dette underbygger Eides poeng om at en migrantbevegelse kan inngå i en bredere hybridkampanje, selv om ulike aktører ikke nødvendigvis har planlagt hele hendelsesforløpet sammen.

Eide støtter Spanias håndtering

Spania satte inn militære styrker og ekstra politi etter at mottaksapparatet i Ceuta brøt sammen. Titusener er siden blitt sendt eller har reist tilbake til Marokko. Spanske myndigheter har omtalt returene som frivillige, mens Human Rights Watch og marokkanske menneskerettighetsorganisasjoner har meldt om mulige kollektive tilbakesendinger uten individuell behandling.

Eide mener spanske myndigheter håndterte en situasjon som i utgangspunktet var nærmest umulig å kontrollere.

– Det var en nesten uhåndterbar situasjon, som jeg i ettertid vil si at Spania håndterte bra, sier han.

Samtidig etterlyser menneskerettighetsorganisasjoner uavhengige undersøkelser av dødsfallene, maktbruken ved grensen og behandlingen av migranter og asylsøkere. De understreker at mistanke om hybrid påvirkning ikke opphever den enkeltes rett til humanitær hjelp, individuell behandling og tilgang til asylprosessen.

EU splittet etter krisen

Krisen har avdekket dype motsetninger mellom EU-landene. Italia, Danmark, Tyskland og Ungarn har vært blant landene som har krevd en hardere migrasjonslinje, mens Spanias statsminister Pedro Sánchez har anklaget enkelte medlemsland for å opptre egoistisk.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen mener hendelsen viser at unionen må styrke grensene ved særlig utsatte punkter. EUs innenriksministre skal diskutere hvordan medlemslandene kan møte lignende situasjoner i framtiden.