Representanter for romske miljøer, myndigheter, internasjonale organisasjoner og sivilsamfunnet deltok 2. august i den europeiske minnemarkeringen ved Auschwitz-Birkenau i Polen, i følge Europarådets arrangementsinformasjon.
Markeringen ble organisert av Sentralrådet for tyske sintier og romer og Forbundet for romer i Polen, i samarbeid med Auschwitz-Birkenau-museet.
Også representanter fra Europarådet og det internasjonale romanettverket TernYpe deltok. I forbindelse med markeringen ble det gjennomført et eget opplæringsprogram med mer enn 150 unge sintier, romer og andre ungdommer fra europeiske land.
Rundt 4 300 ble drept på én natt
Natten mellom 2. og 3. august 1944 avviklet SS den såkalte familieleiren for sintier og romer i Auschwitz-Birkenau.
Ifølge Dokumentasjons- og kultursenteret for tyske sintier og romer ble rundt 4.300 mennesker ført til gasskamrene og drept. Blant ofrene var mange barn, eldre og syke.
Senteret anslår at rundt en halv million sintier og romer ble drept i det nazi-okkuperte Europa. Folkemordet har lenge fått mindre oppmerksomhet enn andre deler av nazistenes masseutryddelser.
Europaparlamentet anerkjente i 2015 datoen som den europeiske minnedagen for folkemordet på sintier og romer.
Petra Bayr, president i Europarådets parlamentarikerforsamling, understreket etter årets markering at minnet om ofrene også må få betydning for dagens samfunn.
– Minnet må forandre hvordan vi handler i morgen, sa Bayr.
Læreplanen nevner ikke folkemordet særskilt
En ny læreplan i samfunnsfag trådte i kraft i Norge 1. august 2026.
Etter 10. trinn skal elevene kunne gjøre rede for årsaker til og konsekvenser av terrorhandlinger og folkemord, blant annet holocaust. De skal også lære om fornorskingen av samene og de nasjonale minoritetene, uretten gruppene har vært utsatt for og konsekvensene denne uretten har fått.
Folkemordet på sintier og romer er likevel ikke særskilt nevnt i kompetansemålene. Læreplanen gir lærerne mulighet til å ta det opp som en del av undervisningen om holocaust, folkemord og nasjonale minoriteter, men teksten sikrer ikke at temaet behandles i alle klasserom.
Elevene skal også drøfte hvordan fremstillinger av fortiden, historiske hendelser og ulike grupper påvirker holdninger og handlinger. Her kan historien om forfølgelsen av romer være relevant både for undervisning om nazismen og for samtaler om diskriminering i vår egen tid.
Romer er en nasjonal minoritet i Norge
Romer er én av fem grupper som norske myndigheter anerkjenner som nasjonale minoriteter. De øvrige er kvener/norskfinner, jøder, skogfinner og romanifolk/tatere.
Norge har ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Myndighetene har derfor forpliktet seg til å beskytte minoritetenes språk, kultur og historie og til å motarbeide diskriminering.
Hvor mye norske elever faktisk lærer om folkemordet på sintier og romer, avhenger imidlertid av hvordan læreplanen blir fulgt opp i læremidler og undervisning.
Minnemarkeringen i Auschwitz viser samtidig at 2. august ikke bare handler om europeisk historie. Dagen reiser også spørsmål om hvilke historier som får plass i norske klasserom – og hvilke ofre som fortsatt er lite synlige.
