Foto: Abhijit Alka Anil
Statssekretær Usman Ahmad Mushtaq (Ap) mener et lite antall svært aktive brukere, forsterket av algoritmer og kunstig intelligens, kan få Norge til å fremstå langt mer hatefullt enn landet egentlig er.
– Hatet er ikke folket i Norge. Det er et mindretall med megafon, skriver Mushtaq i et innlegg i sosiale medier.
Mushtaq, som er statssekretær for helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, utdyper synspunktene i en kronikk i Aftenposten.
Han understreker samtidig at det digitale hatet ikke er ufarlig. Selv om avsenderne kan være få, kan de skremme mennesker fra å delta i samfunnsdebatten og gi unge et fordreid bilde av hva folk flest mener.
Kona ble truet etter 17. mai-video
Mushtaq trekker frem en hendelse som rammet hans egen familie. Kona hans flyttet fra California til Norge og brukte bunad på sin første 17. mai. I gatene ble hun møtt med smil, gratulasjoner og mennesker som ønsket å ta bilder sammen med henne.
Da hun publiserte en video fra feiringen, kom det imidlertid en kommentar om at hun ville bli skutt på åpen gate dersom hun igjen ble sett i bunad.
– En slik kommentar skremmer, og det vet de som skriver dem, skriver Mushtaq.
Episoden illustrerer ifølge ham hvordan én grov trussel kan overskygge en hel dag med positive møter. Minoritetskvinner og andre synlige minoriteter har over tid fortalt om lignende reaksjoner når de bruker bunad eller andre symboler som forbindes med norsk tilhørighet.
AUF-leder går med voldsalarm
Mushtaq viser også til hetsen mot avtroppende AUF-leder Gaute Børstad Skjervø. Etter at Skjervø deltok i NRKs «Debatten» om rasisme, mottok han flere tusen aggressive og truende kommentarer. Mange av meldingene inneholdt referanser til terrorangrepene 22. juli 2011.
Skjervø bekreftet i mai at han går med voldsalarm. AUF politianmeldte ti innlegg som organisasjonen mente inneholdt grov trakassering, voldsoppfordringer eller uttrykkelige ønsker om vold. PST opplyste samtidig at tjenesten undersøkte opplysningene, ifølge VG.
Mushtaq mener slike hendelser viser at høyreekstremt tankegods fortsatt brukes for å true politiske motstandere til taushet. Han minner om at 77 mennesker ble drept under terrorangrepene mot Regjeringskvartalet og Utøya, og at gjerningspersonen i stor grad ble radikalisert gjennom nettmiljøer.
Få brukere kan dominere kommentarfeltene
Forskning fra OsloMet støtter deler av Mushtaqs beskrivelse. I en undersøkelse av rundt 300.000 Facebook-kommentarer knyttet til muslimer og innvandring ble 3,7 prosent klassifisert som hatefulle. Forskerne fant samtidig at en svært liten gruppe brukere sto bak de fleste av disse ytringene.
Antallet hatefulle kommentarer i materialet steg fra gjennomsnittlig 35 i måneden i perioden 2010–2015 til 132 i måneden fra 2016 til 2021 i følge OsloMet. Undersøkelsen omfattet kommentarer under innlegg fra utvalgte medier og blogger og kan derfor ikke uten videre brukes som et mål på alle norske kommentarfelt.
En nyere studie, publisert i 2026, analyserte nær én million offentlige kommentarer fra Facebook og Twitter, nå X, over tolv år. Også her fant forskerne at mye av den antimuslimske hetsen ble produsert av en liten gruppe svært aktive personer. Andelen hatefulle kommentarer i de undersøkte samtalene økte fra omtrent én til fire prosent gjennom perioden.
Ifølge Mushtaq kan dette skape et uriktig inntrykk av at hele samfunnet er i ferd med å bli mer hatefullt.
– En tenåring med telefonen under dyna ser tusen rasende kommentarer, ikke at mange av dem kommer fra de samme få kontoene, skriver han.
Åtte av ti opprøres av rasisme
Holdningsundersøkelser tegner et mer sammensatt bilde av Norge enn det som ofte kommer frem i kommentarfeltene.
Integreringsbarometeret 2026 viser ifølge Mushtaq at åtte av ti nordmenn sier at rasisme opprører dem. Tre av fire mener samtidig at innvandrere blir utsatt for diskriminering.
Det er ifølge statssekretæren mulig både å være bekymret for deler av innvandrings- og integreringspolitikken og å ta tydelig avstand fra rasisme. Problemet oppstår når sosiale medier gjør de mest ekstreme stemmene uforholdsmessig synlige.
KI-hat produsert for annonseinntekter
Utviklingen forsterkes av at kunstig intelligens gjør det billig og enkelt å produsere store mengder polariserende innhold.
En granskning fra The Bureau of Investigative Journalism avdekket i mai hvordan Facebook-sider rettet mot britiske brukere masseproduserte KI-genererte videoer og innlegg om muslimer og migranter.
Granskningen fulgte blant annet aktører i Pakistan og Sri Lanka som drev sider fremstilt som britisk-patriotiske. Innholdet fremmet høyreekstreme fortellinger om islam, innvandring og en påstått «utskifting» av den hvite befolkningen. Ifølge journalistene var motivasjonen først og fremst annonseinntekter, ikke nødvendigvis politisk overbevisning.
En av aktørene oppga at han tjente 1.500 dollar i måneden på én side, mens en srilankisk innholdsprodusent hevdet å ha tjent 300.000 dollar gjennom sin Facebook-karriere. Beløpene ble ikke uavhengig verifisert. Meta fjernet flere av sidene etter at selskapet ble kontaktet, men deler av nettverket skal senere ha dukket opp igjen.
– Sinnet i feeden din kommer altså ikke alltid fra en sint nordmann, skriver Mushtaq.
Vil legge mer ansvar på plattformene
Mushtaq mener ansvaret ikke bare kan ligge hos brukerne. Når plattformer tjener penger på innhold som skaper sterke reaksjoner, må de også holdes ansvarlige for hvordan algoritmene sprer hat, trusler og desinformasjon.
EUs forordning om digitale tjenester, Digital Services Act, pålegger de største plattformene å kartlegge og redusere risiko for blant annet hatefulle ytringer, desinformasjon og skade på den offentlige samtalen, i følge Medietilsynet. Ved alvorlige brudd kan selskaper ilegges bøter på opptil seks prosent av sin globale årsomsetning.
Mushtaq understreker at målet ikke er å fjerne politisk uenighet eller ubehagelige meninger. Han mener det går et klart skille mellom skarp debatt og trusler som skal skremme mennesker fra å delta.
– Kostnaden må flyttes fra dem som deltar i debatten, over på dem som forgifter den, skriver han.
