Foto: Flickr
Den europeiske flyktningorganisasjonen European Council on Refugees and Exiles (ECRE) publiserte 18. august en ny gjennomgang av asylsituasjonen i Europa i 2025.
Kartleggingen bygger på Asylum Information Database (AIDA), som dekker asylprosedyrer, mottaksforhold, internering og rettighetene til personer med internasjonal beskyttelse i 27 europeiske land. Landrapportene utarbeides av nasjonale eksperter og kvalitetssikres av ECRE.
Rapporten tegner et bilde av et Europa der færre søker asyl enn tidligere, men der store forskjeller mellom landene og omfattende problemer ved grensene består.
Store forskjeller for afghanske asylsøkere
I EU søkte rundt 800 000 personer om internasjonal beskyttelse i 2025. Det var en nedgang på 20 prosent fra året før. Den samlede beskyttelsesandelen i første instans var 39 prosent når også nasjonale former for beskyttelse regnes med.
Men tallene skjuler svært store forskjeller mellom landene.
For afghanske statsborgere var den samlede beskyttelsesandelen i EU 73 prosent. I Bulgaria fikk likevel bare fem prosent beskyttelse i første instans, mens andelen var null prosent i Kroatia.
I Hellas, Italia og Portugal lå den på rundt 98 prosent. I Tsjekkia, Latvia og Slovenia fikk samtlige afghanske søkere som inngikk i statistikken beskyttelse.
ECRE mener forskjellene kan være knyttet til ulik kvalitet i landenes beslutningsprosesser.
«En persons sjanse til å få beskyttelse i EU varierer dramatisk avhengig av hvilket land som behandler søknaden», skriver ECRE i rapporten.
Også for venezuelanske søkere var forskjellene store. Den samlede beskyttelsesandelen var 92 prosent, men var bare 11,5 prosent i Tyskland mot 99,6 prosent i Spania.
Mer enn hver fjerde klage førte til beskyttelse
Rapporten viser også at mange får et annet resultat etter å ha klaget på et avslag.
Rundt 50 000 vedtak ble endret etter klage eller ny vurdering i EU-landene i 2025. Det tilsvarer 26 prosent av de påklagede vedtakene. Andelen var omtrent den samme året før.
ECRE peker på at dette, sammen med forskjellene mellom medlemslandene, reiser spørsmål om kvaliteten og ensartetheten i europeisk asylbehandling.
Totalt fikk 374.985 asylsøkere en form for beskyttelse i EU i løpet av året, enten i første instans eller etter klage.
Minst 80 865 tilbakeskyvninger
Et annet hovedfunn er situasjonen ved Europas grenser.
AIDA registrerte rapporter om minst 80 865 såkalte «pushbacks», eller tilbakeskyvninger, i Europa i 2025. Det innebærer at mennesker blir sendt tilbake over en grense uten at behovet for beskyttelse nødvendigvis blir vurdert individuelt.
ECRE understreker at det faktiske tallet trolig er betydelig høyere fordi slike hendelser er vanskelige å dokumentere.
Ulovlig eller kritikkverdig grensepraksis ble rapportert i rundt halvparten av landene som inngår i AIDA. Tilbakeskyvninger ved landegrenser ble registrert i tolv av landene.
Blant tiltakene rapporten omtaler er direkte tilbakeskyvninger på land og sjø, manglende eller forsinket redningsinnsats og strengere grensekontroll. ECRE mener flere av praksisene utfordrer retten til å søke asyl og prinsippet om at mennesker ikke skal sendes tilbake til områder der de risikerer forfølgelse eller alvorlige overgrep.
