Foto: Illustrasjonsfoto
Texas er nærmest synonymt med barbecue. Brisket, pølser og langtidsrøkt kjøtt er en viktig del av delstatens selvbilde og matkultur.
Nå er muslimske kokker med på å endre hva Texas-barbecue kan være.
Religion News Service besøkte i sommer flere grillrestauranter der halalmat ikke presenteres som et alternativ på siden, men som en naturlig del av den lokale barbecue-tradisjonen.
Fra nisjemat til Texas-barbecue
På Goldee’s BBQ i Fort Worth serveres blant annet halal brisket, kalkun og lam.
Restauranten åpnet i 2020 og ble allerede året etter kåret til den beste barbecue-restauranten i Texas av Texas Monthly. Senere fikk den også en Bib Gourmand-utmerkelse fra Michelin.
Ifølge Religion News Service finnes det nå minst tolv barbecue-steder i Texas som serverer halal kjøtt.
Blant dem er Yearby’s Barbecue & Waterice, drevet av det svarte muslimske ekteparet CJ og Sabrina Henley, og Levant Mediterranean BBQ, som kombinerer amerikansk barbecue med smaker fra Midtøsten.
Utviklingen er langt fra den amerikanske virkeligheten mange muslimer opplevde for noen tiår siden.
Haris Ghaffar fortalte Religion News at da han vokste opp på 1990-tallet, var fiskeburgeren Filet-O-Fish hos McDonald’s blant de få alternativene han kunne spise når han var ute.
I dag står folk i kø i timevis for halal-barbecue.
– Halalmat er amerikansk mat
Matskribenten Farhan Mustafa mener utviklingen viser hvor langt halalmat har beveget seg fra å være betraktet som et tilbud til en liten religiøs minoritet.
Han skrev i 2025 om framveksten av amerikansk halal-barbecue for Bon Appétit.
«Halalmat er amerikansk mat. Den hører hjemme på tallerkenen din, i vanlige samtaler og i populærkulturen», sier Mustafa.
Han mener muslimske amerikanere gjør det samme med barbecue som mange andre grupper tidligere har gjort: De tar en etablert amerikansk mattradisjon og tilfører egne erfaringer, råvarer og smaker.
Pakistanske, laotiske og irakiske smaker
Det nye halal-miljøet i Texas barbecue er heller ikke én ensartet matkultur.
Pitmaster Zain Shafi, som er medeier i Goldee’s, drev tidligere Sabar Barbecue. Der kombinerte han klassisk brisket med pakistanske krydder som koriander og laurbærblad.
På Goldee’s har han blant annet introdusert tandoori-røkt kalkun.
Kokken og medeieren Nupohn Inthanousay trekker på sin laotiske bakgrunn og serverer en røkt versjon av den laotiske pølsen «sai oua» med klebrig ris og sterk saus.
På Kafi BBQ i Irving kombinerer eieren Salahodeen Abdul-Kafi Texas-teknikker med irakiske krydder og halal Wagyu-kjøtt.
Menyen omfatter blant annet brisket krydret med 13 forskjellige krydder, storfekjøtt med granatepleglasur og irakiskinspirert sterk pølse.
Vil lage Texas’ beste barbecue – uten svinekjøtt
Abdul-Kafi jobbet tidligere i teknologibransjen i Silicon Valley før han flyttet til Texas på jakt etter et større muslimsk miljø.
Han begynte med å røyke brisket for venner i bakgården i helgene. I 2024 kjøpte han en smoker og startet Kafi BBQ.
Ambisjonen er ikke å lage den beste «halal-versjonen» av Texas-barbecue.
– Målet mitt er å lage den beste barbecue-maten i Texas. Og den beste barbecue-maten i Texas trenger ikke nødvendigvis å inneholde svinekjøtt, sier Abdul-Kafi.
Han knytter også matlagingen til det islamske begrepet ihsan, som handler om å gjøre noe med kvalitet og fortreffelighet.
Matkultur midt i hardere anti-muslimsk retorikk
Framveksten av halal-barbecue skjer samtidig som muslimer har fått en stadig mer sentral plass i den politiske kulturkampen i Texas.
Republikanske politikere og kandidater har det siste året brukt kampanjer mot sharia og det de omtaler som «islamifisering» av Texas.
På delstatens republikanske landsmøte i juni var motstand mot sharia et sentralt tema. Muslimske deltakere fortalte blant annet at de ble bedt om å forlate både partiet og USA.
Flere medier i USA har dokumentert hvordan anti-muslimsk retorikk har fått en større rolle i republikanske valgkamper i delstaten. Enkelte kandidater har blant annet tatt til orde mot halalmat.
Kontrasten er tydelig: Samtidig som islam fremstilles som fremmed i deler av den politiske debatten, blir muslimsk mat stadig mer integrert i en av Texas’ sterkeste kulturelle identitetsmarkører.
– Jeg bidrar til Texas’ mest kjente matkultur
For Abdul-Kafi er dette også et svar på forestillingen om at muslimer ikke integrerer seg.
Han peker på at han som muslimsk restauranteier ikke står utenfor Texas-kulturen, men bidrar direkte til en av delstatens mest kjente tradisjoner.
– De sier at muslimer ikke integrerer seg og holder seg for seg selv. Men her sitter jeg og bidrar til den mest kjente matkulturen i Texas, sier han.
Den samme dobbelte identiteten beskrives av 23 år gamle Muhammad Sohail fra Houston.
For ham er halal-barbecue viktig nettopp fordi den ikke tvinger ham til å velge mellom å være muslim og texaner.
Han beskriver Texas-kulturen som sin egen og halal-barbecue som et sted der de to identitetene møtes.
Appellerer langt utover muslimske miljøer
Restaurantene henvender seg heller ikke bare til muslimske kunder.
Ved Kafi BBQ møtte Religion news gjester som fortalte at de ikke var opptatt av om kjøttet var halal, men kom fordi de syntes maten var god.
Areeba Ali, som har indisk bakgrunn og er født i Dallas, fortalte at kundene rundt henne representerte mange forskjellige grupper.
For henne viser det at halal-barbecue er i ferd med å bli noe langt bredere enn en nisje for muslimske amerikanere.
Utviklingen illustrerer dermed hvordan minoritetskultur kan bli en del av majoritetens kultur uten nødvendigvis å miste sitt religiøse eller kulturelle særpreg.
Et kjent mønster også i Norge
Det samme spørsmålet er relevant i Norge.
Matretter som tidligere først og fremst ble forbundet med innvandring og bestemte minoritetsmiljøer, har over tid blitt en naturlig del av norsk hverdagsmat.
Kebab, shawarma, falafel, tandoori, sushi og en rekke andre retter finnes i dag i norske byer og tettsteder langt utover miljøene de opprinnelig kom fra.
Historien fra Texas reiser derfor et større spørsmål: Når slutter minoritetsmat å bli omtalt som «utenlandsk mat» – og når blir den ganske enkelt en del av landets egen matkultur?
For Mustafa er svaret allerede tydelig i USA.
– Uansett hvor mye noen forsøker å viske oss ut, er maten vår kommet for å bli, sier han.
