Foto: Claudio Castello
Mandag 24. august samles folk på Rådhusplassen i Oslo for å minnes Tamima Nibras Juhar, ett år etter at hun ble drept på jobb.
Markeringen arrangeres av Antirasistisk Senter og LO, med Oslo kommune som vertskap. Den starter klokken 17.30 og skal både være en minnemarkering og en markering mot rasisme og høyreekstremisme.
Arrangørene omtaler drapet som et rasistisk motivert terrorangrep og skriver at markeringen skal være et rom for både sorg, fellesskap, solidaritet og handling.
Dømt til 19 års forvaring
Drapsammen ble 30. juni dømt i Oslo tingrett til 19 års forvaring, med en minstetid på 12 år og åtte måneder.
Retten slo fast at drapet var planlagt, og at Juhar ble valgt som offer fordi hun var mørkhudet og muslim. Retten beskrev drapet som usedvanlig brutalt.
Drapsamanen har erkjent drapet og forklart at det var rasistisk motivert. Under rettssaken fortalte han også om fascinasjon for Anders Behring Breivik, Nazi-Tyskland og andre høyreekstreme terrorister.
Retten slo fast at Tamima Nibras Juhar ble drept på grunn av hudfargen og religionen sin.
Drapsmannen har anket forvaringsdelen av dommen fordi han mener vilkårene for forvaring ikke er oppfylt.
Terrorbegrepet ble ikke en del av dommen
Det er samtidig viktig å skille mellom hvordan drapet omtales av. Han ble opprinnelig siktet for drap med terrorhensikt. I mars 2026 ble terrorsiktelsen imidlertid endret til en ordinær drapssiktelse, og terrortiltalen ble dermed ikke ført for retten.
Domstolen vurderte likevel den politiske og høyreekstreme motivasjonen som sentral. Ifølge dommen hadde drapsmannen også hatt planer om å drepe flere muslimer.
Flere varsler før drapet
Rettssaken og granskingen etter drapet avdekket flere varsler før Juhar ble drept.
Ansatte ved botiltaket hadde meldt bekymring for drapsammens ekstreme holdninger, vold og trusler. Det hadde også tidligere kommet bekymringsmeldinger om radikalisering.
PST var blitt varslet flere ganger. Politiet har i ettertid erkjent at informasjonsflyten mellom ulike instanser ikke fungerte godt nok.
En ekstern gransking slo dessuten fast at Oslo kommune hadde brutt barnevernsloven i oppfølgingen av drapsammen. Rapporten pekte blant annet på mangler i risikovurderinger, dokumentasjon og rutiner.
Juhars familie har også fortalt at hun selv hadde vært bekymret i tiden før drapet.
Hva skjer når varsellampene begynner å blinke?
Ett år etter drapet handler debatten derfor om mer enn hvem som hadde ansvar for én konkret hendelse.
Et sentralt spørsmål er hvordan myndighetene fanger opp unge som uttrykker stadig mer ekstreme holdninger på nettet og samtidig viser tegn til voldsfare.
Et annet er hvordan opplysninger skal deles mellom politi, PST, barnevern, helsevesen og private omsorgstilbydere.
LO arrangerte tidligere mandag en egen samtale om hva drapet kan lære arbeidslivet og velferdstjenestene. Blant temaene var bemanning, vold og trusler og hvordan informasjonsdelingen mellom tjenester og politi kan forbedres uten at personvernet settes til side.
Ett år etter drapet er spørsmålet ikke bare hvilke varsler som fantes, men om systemene nå er blitt bedre til å reagere når ekstrem retorikk utvikler seg til konkret voldsfare.
Ansatte står alene i krevende situasjoner
Drapet har også satt søkelys på sikkerheten til ansatte i barneverns- og omsorgstjenestene.
Juhar arbeidet alene på nattevakt da hun ble drept. Andre ansatte i sektoren har i etterkant fortalt om vold, drapstrusler og situasjoner der de opplever at sikkerhetstiltakene er utilstrekkelige.
VG har nylig vist til tall som viser at 1.370 ansatte er blitt skadet på jobb som følge av vold og trusler de siste ti årene.
For ansatte med minoritetsbakgrunn kommer et ekstra spørsmål: Hva skal arbeidsgiveren gjøre når en bruker ikke bare uttrykker voldstrusler, men også rasistisk eller religiøst motivert hat mot den ansatte?
Det er et av spørsmålene som fortsatt bør stilles til arbeidsgivere, barnevernet, politiet og myndighetene ett år etter drapet.
Nær 30 000 gikk i rosetog
Drapet utløste sterke reaksjoner over hele Norge. I fjor samlet det gule rosetoget i Oslo nær 30 000 mennesker, ifølge politiets anslag.
På Rådhusplassen mandag kveld skal Juhar igjen minnes.
