Foto: Christian Ursilva
Danske kommuner kan fra desember bli pålagt å gjennomgå rundt 5 000 utvalgte saker om førtidspensjon.
Et lovutkast fra Styrelsen for Arbejdsmarked og Rekruttering legger opp til at kontrollen skal gjennomføres fra 1. desember 2026 til utgangen av 2027. Høringsfristen gikk ut 21. august.
Målet er å undersøke om mottakerne fortsatt oppfyller vilkårene for førtidspensjon, eller om pensjonen skal beholdes, stanses eller settes på pause.
Men kontrollen skal ikke omfatte et tilfeldig utvalg av Danmarks rundt 255.000 mottakere av førtidspensjon.
Innvandrerbakgrunn og bosted avgjør hvem som kontrolleres
Lovutkastet retter seg mot en avgrenset gruppe personer under 60 år med innvandrerbakgrunn som bor i bestemte større allmenne boligområder.
I høringsmaterialet beskrives målgruppen som personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i utsatte boligområder. Områdene avgrenses blant annet ved hjelp av kriterier knyttet til arbeidsmarkedstilknytning, utdanning, kriminalitet og inntekt. Rundt 70 boligområder ventes å bli omfattet.
Kriteriene ligger tett opp mot dem Danmark allerede bruker i lovgivningen om utsatte boligområder og såkalte «parallellsamfunn».
I denne boligpolitikken brukes også andelen innvandrere og etterkommere fra ikke-vestlige land som et eget kriterium.
Det betyr at dette ikke er en generell kontroll av alle som mottar førtidspensjon. Innvandrerbakgrunn og hvor personen bor, er sentrale kriterier for hvem som blir plukket ut.
Folketinget viste til «overrepresentasjon»
Bakgrunnen er en politisk avtale inngått i desember 2025 mellom den danske regjeringen – Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne – og Liberal Alliance, Det Konservative Folkeparti og Dansk Folkeparti.
Partiene ble enige om å gjennomgå rundt 5 000 saker for å kontrollere om mottakerne fortsatt har rett til ytelsen.
I januar vedtok Folketinget dessuten en uttalelse der det heter at det er en «markant overrepresentasjon» av ikke-vestlige innvandrere blant personer som mottar førtidspensjon.
72 representanter stemte for uttalelsen og 36 mot. Under debatten understreket den danske regjeringen at kontrollen skal være avgrenset.
Beskæftigelsesminister Ane Halsboe-Jørgensen viste til at Danmark har rundt 255.000 personer på førtidspensjon, og at regjeringen ikke ønsker å skape usikkerhet for hele gruppen.
Kan miste penger ved å ikke møte
Lovutkastet gir også kommunene nye virkemidler. Personene som omfattes, skal kunne pålegges å møte fysisk til samtaler. Dersom en mottaker uteblir uten rimelig grunn, kan pensjonen reduseres med 1.000 danske kroner.
Kommunene skal dessuten kunne hente enkelte opplysninger fra kriminalregisteret uten personens samtykke.
Kritikk av målrettingen mot utsatte områder
Kommunernes Landsforening, KL, peker i sitt høringssvar på at den nye ordningen kan få konsekvenser også for boligområdene som omfattes.
Organisasjonen mener det spesifikke fokuset på førtidspensjonister i utsatte boligområder kan bidra til å opprettholde bildet av disse områdene som problemområder.
Samtidig er det prinsipielle spørsmålet større enn boligpolitikken.
Når myndighetene bruker kriterier som innvandringsbakgrunn og bosted til å bestemme hvem som skal gjennom en ekstra kontroll, oppstår spørsmålet om hvor grensen går mellom målrettet velferdskontroll og forskjellsbehandling.
At en gruppe velges ut etter slike kriterier betyr ikke i seg selv at tiltaket juridisk er ulovlig diskriminering. Det krever en nærmere juridisk vurdering av blant annet formålet med ordningen, hvor nødvendig den er og om forskjellsbehandlingen er forholdsmessig.
Kunne Norge gjort det samme?
Saken kan også få relevans for den norske debatten om velferdskontroll og diskriminering.
Et tilsvarende norsk tiltak ville reist spørsmål om staten kunne velge ut mottakere av uføretrygd til ekstra kontroll på bakgrunn av kriterier som direkte eller indirekte avgrenser personer etter innvandrerbakgrunn.
Den danske modellen inngår samtidig i en bredere politikk der bostedsområde, sosioøkonomiske forhold og ikke-vestlig bakgrunn allerede brukes som kriterier i flere deler av bolig- og integreringspolitikken.
Lovforslaget er foreløpig ikke endelig vedtatt. Høringen ble avsluttet 21. august, og saken skal videre gjennom den danske lovgivningsprosessen.
