Foto: Foreign and Commonwealth Office
FNs komité for avskaffelse av rasediskriminering (CERD) offentliggjorde 25. august sine konklusjoner etter den første gjennomgangen av India siden 2007.
Komiteen uttrykker alvorlig bekymring for rapporter om omfattende menneskerettighetsbrudd begått av personer innen rettshåndhevelsen mot etniske og religiøse minoriteter, urfolk, daliter og personer uten indisk statsborgerskap.
Språk og bakgrunn brukes i identitetskontroller
CERD trekker særlig fram en økning i politi- og myndighetsaksjoner mot rohingyaer, bengalispråklige muslimer, migranter og asylsøkere.
Ifølge komiteen har politikontroller og identitetssjekker som innebærer etnisk profilering, etter det som er rapportert, ført til vilkårlige arrestasjoner og frihetsberøvelse uten rettssikkerhetsgarantier.
Det foreligger også rapporter om mishandling og tortur i forbindelse med slike aksjoner.
– Komiteen ber India raskt bekjempe diskriminering, hatefulle ytringer og hatkriminalitet mot rohingyaer, bengalispråklige muslimer, migranter og asylsøkere.
CERD knytter utviklingen blant annet til myndighetsaksjoner etter et innenriksdepartementsvedtak fra 2017 og etter angrepet i Pahalgam i Kashmir i april 2025.
Advarer mot kollektive utvisninger
FN-komiteen uttrykker også bekymring for deportasjoner og tvangsretur av personer som kan ha behov for internasjonal beskyttelse.
Komiteen ber India avstå fra kollektive utvisninger og sikre tilgang til internasjonal beskyttelse i tråd med prinsippet om ikke-retur, eller «non-refoulement».
Prinsippet innebærer at mennesker ikke skal sendes til et sted der de står i fare for alvorlige menneskerettighetsbrudd.
CERD omtaler dette som bekymringer basert på rapporterte hendelser. Komiteens uttalelser er anbefalinger fra et FN-organ og er ikke dommer som fastslår individuelt straffansvar.
Ber om etterforskning av alvorlige påstander
Bekymringen gjelder flere grupper enn rohingyaer og bengalispråklige muslimer.
CERD viser til rapporter om rasistisk motivert vold, overdreven maktbruk, utenomrettslige drap, langvarige og vilkårlige fengslinger, tortur, mishandling og seksuell vold mot blant annet etniske og etnisk-religiøse grupper, urfolk, såkalte Scheduled Tribes og Scheduled Castes, særlig daliter.
Komiteen ber indiske myndigheter gjennomføre raske, grundige og upartiske undersøkelser av påstandene og sørge for ansvarliggjøring dersom overgrep blir dokumentert.
India viser til pluralisme og rettslige garantier
India har framhevet et annet bilde under FN-gjennomgangen.
Den indiske delegasjonen, ledet av landets Solicitor General Tushar Mehta, viste blant annet til Indias pluralisme, mangfold, størrelse og kompleksitet.
Delegasjonen viste også til landets konstitusjonelle og juridiske rammeverk og beskyttelsesmekanismer, og sa at India fortsetter arbeidet for å sikre likhet, verdighet og muligheter for alle indere.
Første gjennomgang siden 2007
India hadde ikke vært gjennom en ordinær CERD-gjennomgang siden 2007.
Komiteen består av 18 uavhengige eksperter og overvåker hvordan statene følger FNs konvensjon mot rasediskriminering.
CERDs anbefalinger er ikke juridisk bindende på samme måte som en dom, men land som har sluttet seg til konvensjonen, blir jevnlig vurdert opp mot forpliktelsene sine.
Utrop har nylig skrevet om rohingyaenes usikre muligheter for retur til Myanmar. De nye FN-funnene retter søkelyset mot en annen side av situasjonen: hvordan rohingyaer og bengalispråklige muslimer blir behandlet i India, og hvordan språk og antatt bakgrunn kan få betydning i møte med politi og utlendingsmyndigheter.
