Nesten halvparten av innvandrerbarna lever med vedvarende lavinntekt

Nesten halvparten av innvandrerbarna i Norge lever i familier med vedvarende lavinntekt.

Det viser den nye rapporten «Hvordan går det med integreringen i Norge – indikatorer, status og utviklingstrekk i 2026», som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) presenterte 27. august.

47 prosent av barn som selv har innvandret lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Blant norskfødte barn med innvandrerforeldre er andelen 25 prosent.

For barn i den øvrige befolkningen er andelen fem prosent.

Tallene gjelder perioden 2022–2024.

Store økonomiske forskjeller består

IMDi understreker at innvandrerbefolkningen er svært sammensatt, og at resultatene varierer blant annet etter landbakgrunn, botid, utdanning og hvorfor personer har kommet til Norge.

Likevel viser rapporten tydelige økonomiske forskjeller.

Innvandrere har i gjennomsnitt lavere inntekt enn resten av befolkningen og er oftere representert blant personer som lever med vedvarende lavinntekt.

Arbeidsledigheten er også betydelig høyere.

I mai 2026 var 4,8 prosent av innvandrerne registrert arbeidsledige, mot 1,2 prosent i den øvrige befolkningen. Det betyr at arbeidsledigheten var fire ganger så høy blant innvandrere.

– Innvandrere har i gjennomsnitt lavere inntekt enn befolkningen totalt. Samtidig er det viktig å huske på at integrering er en prosess som tar tid, sier IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn.

Hun peker blant annet på at inntekten i gjennomsnitt øker med botid, og at personer som har kommet som flyktninger har lavere inntekt enn flere andre innvandrergrupper.

Flere fullfører skolen – men gapet er fortsatt stort

Rapporten viser samtidig flere positive utviklingstrekk.

Blant innvandrergutter fullførte 56 prosent videregående opplæring innen fem eller seks år i 2025.

I 2015 var andelen 49 prosent.

Men forskjellen sammenlignet med andre gutter er fortsatt stor. Blant gutter i den øvrige befolkningen økte andelen som fullførte fra 72 prosent i 2015 til 82 prosent i 2025.

Også på andre områder går utviklingen i positiv retning.

I 2025 var 67,5 prosent av innvandrerne i arbeid, mot 79,5 prosent i den øvrige befolkningen. Forskjellen i sysselsetting har blitt mindre over tid. Blant innvandrere fra Afrika økte sysselsettingsandelen fra 44 prosent i 2015 til 62 prosent i 2025.

Norskfødte med innvandrerforeldre gjør det også bedre enn foreldregenerasjonen på flere områder.

48 prosent av unge voksne i denne gruppen var i høyere utdanning i 2025. Andelen var 24 prosent blant innvandrere og 39 prosent i den øvrige befolkningen.

Mange unge står utenfor arbeid og utdanning

Til tross for framgangen er unge innvandrere langt oftere utenfor både arbeid og utdanning.

I 2024 sto 22,7 prosent av unge innvandrere utenfor arbeid, utdanning eller opplæring.

I resten av befolkningen var andelen 7,3 prosent.

IMDi peker også på at flere kvinner kommer i arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogrammet.

Andelen økte fra 46 prosent i 2020 til 65 prosent i 2025. For menn økte andelen fra 69 til 71 prosent.

Tallene viser dermed et sammensatt bilde: Flere deltar i utdanning og arbeidsliv, samtidig som store økonomiske forskjeller består.

68 prosent oppgir diskriminering

Rapporten viser også betydelige forskjeller i erfaringer med diskriminering.

68 prosent av personer med innvandrerbakgrunn oppgir at de har opplevd diskriminering i løpet av livet.

I den øvrige befolkningen er andelen 43 prosent.

Personer med innvandrerbakgrunn er også overrepresentert blant dem som opplever hatytringer, vold, trusler og annen urettmessig forskjellsbehandling.

Samtidig beskriver IMDi den sosiale integreringen som god for mange. Mange innvandrere oppgir at de deltar aktivt i samfunnet, har tillit til andre og til samfunnets institusjoner, og føler seg akseptert.

Bedre utdanning gir ikke automatisk økonomisk utjevning

Tallene reiser et viktig spørsmål om hvorfor framgang innen utdanning og arbeidsdeltakelse ikke har fjernet de store forskjellene i familiers økonomi.

Vedvarende lavinntekt betyr ikke bare at en familie har hatt en svak økonomi ett enkelt år. Målet brukes om husholdninger som har hatt inntekt under en fastsatt lavinntektsgrense over flere år.

For barn kan langvarig svak økonomi påvirke muligheten til å delta i fritidsaktiviteter, ha samme materielle goder som klassekamerater og delta fullt ut i sosialt liv.

IMDi understreker samtidig at rapporten samler tall fra forskjellige år og datakilder. Tallene dokumenterer forskjeller mellom grupper, men gir ikke én enkelt forklaring på hvorfor forskjellene oppstår.

Det betyr at det høye lavinntektstallet ikke alene kan forklares med for eksempel arbeidsledighet, botid eller diskriminering.

Men rapporten viser at selv mens flere lykkes i utdanning og arbeidsliv, lever en svært stor andel barn med innvandrerbakgrunn fortsatt i familier med vedvarende svak økonomi.