Foto: Tony Webster
Den danske regjeringen vil endre fordelingen av fordrevne fra Ukraina mellom kommunene.
For kommuner med færre enn 100.000 innbyggere skal det heretter tas hensyn til hvor mange «ikke-vestlige innvandrere» som allerede bor i kommunen. Kommuner med høy andel kan dermed få færre eller ingen nye ukrainske flyktninger.
Regjeringen offentliggjorde modellen 2. september og opplyser at den skal innarbeides i regelverket så raskt som mulig.
Tre kommuner kan få null nye ukrainere
Den nye modellen skal blant annet skjerme kommuner på Københavns vestegn som allerede har en høy andel innbyggere med såkalt ikke-vestlig bakgrunn.
Albertslund, Høje-Taastrup og Brøndby trekkes fram som eksempler på kommuner som etter de foreløpige beregningene blir såkalte «0-kommuner». Det betyr at de ikke skal tildeles flere fordrevne fra Ukraina etter den nye modellen.
– Den nye fordelingen tar særlig hensyn til kommuner som allerede har mange ikke-vestlige innvandrere, opplyser det danske utlendings- og integreringsdepartementet (UIM). Kommuner som har relativt få ikke-vestlige innvandrere, vil på sin side kunne måtte ta imot flere ukrainere.
Store kommuner behandles annerledes
Kriteriet skal ikke brukes på samme måte for alle danske kommuner. Kommuner med over 100.000 innbyggere skal fortsatt få tildelt ukrainere hovedsakelig etter folketallet.
For kommuner under denne grensen skal modellen i større grad ligne den Danmark allerede bruker ved ordinær flyktningfordeling, der andelen ikke-vestlige innvandrere inngår som faktor. Dermed blir befolkningens eksisterende innvandringsbakgrunn et uttrykkelig kriterium for hvor mange ukrainere mindre kommuner skal motta.
Fordelingen skal beregnes oftere
Regjeringen endrer også hvor ofte fordelingen beregnes. I dag fordeles ukrainske flyktninger i grupper på 10.000 personer. Framover skal det gjøres nye beregninger for hver 5.000 som kommer.
Begrunnelsen er at Danmark forventer færre nye ankomster fra Ukraina.Regjeringen har samtidig foreslått to innstramminger i den danske særloven for ukrainere.
Det ene forslaget gjelder personer som ikke er fritatt for militærtjeneste. Det andre gjelder personer fra områder i Ukraina som myndighetene vurderer som mindre krigsrammet. Regjeringens foreløpige anslag er at disse endringene samlet kan redusere tilstrømningen til Danmark med rundt 40 prosent.
Norge bruker også innvandrerandel som kriterium
Den danske modellen reiser samtidig spørsmål om hvor forskjellig den egentlig er fra den norske bosettingspolitikken.
Arbeids- og inkluderingsdepartementets kriterier for bosetting av flyktninger i Norge i 2027 sier at det skal legges «stor vekt» på levekårsutfordringer og høy innvandrerandel i kommunene for å unngå segregering.
Kommunene skal også oppfordres til å unngå bosetting i områder med stor konsentrasjon av levekårsutfordringer. Den norske modellen bruker imidlertid ikke formuleringen «ikke-vestlige innvandrere» i kriteriene.
I Norge skal det også legges størst vekt på arbeidsmarkedet, tjenestetilbudet og kommunenes kapasitet. Muligheter for kvalifisering, utdanning og tilgang til helse- og omsorgstjenester skal inngå i vurderingen.
Ukrainere behandles som en særskilt gruppe
Den danske endringen gjelder personer som er fordrevet fra Ukraina og omfattes av landets særlov.
Det gjør modellen særlig interessant fordi ukrainere samtidig fordeles etter et kriterium som tar utgangspunkt i hvor mange innbyggere med annen innvandringsbakgrunn kommunene allerede har.
Regjeringen begrunner endringen med at enkelte kommuner er hardt presset når det gjelder boliger og mottakskapasitet. Rundt 50.000 ukrainere bor nå i danske kommuner, ifølge departementet.
