Mustafa Can advarer mot ordene som gjør muslimer til et problem

Det trenger ikke stå noe direkte fiendtlig i en overskrift for at et bestemt bilde av muslimer skal feste seg, mener forfatter og journalist Mustafa Can.

Hvordan påvirkes synet på muslimer når de samme ordene stadig dukker opp i nærheten av begreper som terror, kriminalitet, islamisme og integreringsproblemer?

Det spørsmålet reiser den svensk-kurdiske forfatteren og journalisten Mustafa Can i en kronikk publisert i Aftenposten 5. september.

Can mener mistenkeliggjøring av muslimer ikke nødvendigvis oppstår fordi redaktører eller journalister bestemmer seg for å fremstille en hel gruppe negativt.

Problemet kan i stedet oppstå gradvis, når de samme koblingene gjentas så ofte at de begynner å fremstå som naturlige.

Ble selv gjort til representant etter 11. september

Can tar utgangspunkt i egne erfaringer etter terrorangrepene i USA 11. september 2001. Kort tid etter angrepene satt han til middag sammen med journalister, forfattere og kunstnere. En av gjestene spurte hva han mente om terrorangrepet.

For Can ble spørsmålet et eksempel på hvordan bakgrunnen hans plutselig gjorde ham til representant for en hel religion. I årene som fulgte opplevde han spørsmål om blant annet Taliban, hijab, sharia, Hamas, selvmordsbombere og gjengvold.

Han beskriver hvordan muslimer på denne måten kan bli forventet å forklare eller ta stilling til handlinger de ikke har noen forbindelse til.

Studie undersøkte over 262.000 avisartikler

Can viser også til forskning som undersøkte 262.105 artikler om islam og muslimer i britiske, tyske og franske kvalitetsaviser mellom 2000 og 2020. Studien fant at medienes oppmerksomhet rundt islam og muslimer var svært ujevnt fordelt.

Terrorangrep førte til særlig kraftige topper i dekningen. Forskerne fant også at terrorangrep kunne føre til at mediedekningen i større grad behandlet islam og muslimer som én samlet kategori.

Forskerne beskriver dette som en form for «essentialisering», der forskjeller mellom mennesker og grupper blir mindre synlige fordi de i større grad blir behandlet som representanter for den samme kategorien.

Det betyr ikke at medier ikke skal omtale terror, ekstremisme eller integreringsproblemer. Studien peker derimot på at måten hendelser kobles til islam og muslimer på, kan påvirke hvilket bilde publikum sitter igjen med.

– Små koblinger kan bygge et større bilde

Can mener de mest virkningsfulle språklige koblingene ikke nødvendigvis er de mest ekstreme.

Når muslimer, migrasjon, kriminalitet, islamisme og samfunnsproblemer stadig plasseres i nærheten av hverandre, kan assosiasjonene etter hvert bli automatiske, argumenterer han.

– Mer effektive er de små koblingene, helt til mistanken finnes der før påstanden.

Han peker også på ord som «flyktningstrøm», der mennesker beskrives gjennom metaforer hentet fra vann og naturkrefter.

Ifølge Can kan slike ord gjøre det lettere å tenke på mennesker som noe som skal reguleres, stanses eller begrenses, fremfor som enkeltpersoner med forskjellige historier.

Retter blikket mot svensk valgkamp

Can knytter språkdebatten til svensk politikk foran valget. Han trekker blant annet fram uttalelser og kampanjemateriell fra Sverigedemokraterna og andre politiske aktører.

I en svensk partilederutspørring mener Can at Sverigedemokraternas leder Jimmie Åkesson beveget seg fra å snakke om islamisme til å omtale islam, hijab og muslimers liv mer generelt.

Can kritiserer samtidig journalistene for ikke å utfordre tydeligere hva Åkesson mente da han beskrev Sveriges befolkning som et «demografisk problem». For Can handler problemet derfor ikke bare om hvilke ord politikere bruker, men også om hvilke koblinger journalistikken lar stå uimotsagt.

Kan undersøkes i norske medier

Spørsmålet er også relevant i Norge. En tilsvarende gjennomgang kunne undersøke hvilke ord som oftest opptrer sammen med «muslim», «innvandrer» og «flyktning» i norske medier.

Det kan også undersøkes om bestemte koblinger blir hyppigere etter terrorangrep, kriminalitetssaker eller politiske konflikter.

Utrop har tidligere omtalt norsk forskning som viser at stereotype forestillinger og hverdagslig mistenkeliggjøring av muslimer kan bidra til et samfunnsklima der mer ekstreme forestillinger lettere får fotfeste.

Den nye problemstillingen er mer konkret rettet mot journalistisk språk: hvilke ord som gjentas sammen, hvem som blir bedt om å forklare seg, og hvilke oppfølgingsspørsmål som ikke blir stilt.

Can mener demokratiske samfunn må klare å omtale reelle problemer uten at hele grupper gjøres ansvarlige for dem.