Uenige om hvem som skal betale for gravferdslokaler

Trondheim kommune innførte i sommer en ordning som gir støtte på inntil 5.000 kroner til leie av større lokaler ved gravferdsseremonier.

Se også: Trondheim gir støtte til gravferder utenfor kirken – men flere minoritetsbehov står uløst.

Ordningen ble vedtatt etter forslag fra blant andre Human-Etisk Forbund (HEF), som har argumentert for at innbyggere som ønsker en ikke-kirkelig gravferd, ikke har samme tilgang til store seremonirom som medlemmer av Den norske kirke.

Det reagerer Hovedorganisasjonen KA på. KA er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for kirkelige og ideelle virksomheter. Blant medlemmene er Den norske kirke og de kirkelige fellesrådene.

– Kan bli dobbeltfinansiering

Fagdirektør Øystein Dahle i KA viser til at både Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn mottar offentlig støtte.

I 2026 er statstilskuddet til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke 1.611 kroner per medlem. Satsen beregnes med utgangspunkt i offentlige tilskudd til Den norske kirke.

Dahle peker på at offentlige penger til blant annet drift og vedlikehold av kirkebygg og bemanning ved kirkelige seremonier inngår i beregningsgrunnlaget.

– Å motta så mye tilskudd som baserer seg på kostnader Den norske kirke har med lokaler, for deretter å be om gratis lokaler, vil innebære en form for dobbeltfinansiering, sier Dahle til Utrop.

Han mener HEF i stedet kan bruke deler av tilskuddet til å hjelpe egne medlemmer med kostnader til lokaler ved store gravferder.

– Hvorfor kan ikke de bruke disse tilskuddsmidlene til å bidra økonomisk for medlemmer som trenger lokaler ved gravferdsseremonier?

HEF: – Ikke de samme forutsetningene

Humanetisk Forbund  peker på at mange av kirkene ble bygget med offentlige midler før tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke fikk tilsvarende offentlig støtte.

Forbundet viser også til at enkelte utgifter knyttet til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg holdes utenfor beregningsgrunnlaget for støtten til andre tros- og livssynssamfunn.

– Samlet sett innebærer dette at store kostnader knyttet til bygging og vedlikehold av størsteparten av de 1.635 kirkebyggene i Den norske kirke ikke regnes med i tilskuddet som andre tros- og livssynssamfunn får utbetalt, sier Lars-Petter Helgestad, avdelingsleder for politikk i Human-Etisk Forbund

Forbundet mener derfor at det er urimelig å forvente at tilskuddet de mottar skal brukes til å dekke lokaler ved seremonier i alle landets kommuner.

Vil ha tilbud til alle

HEF mener derfor at spørsmålet ikke bare handler om tilbudet til egne medlemmer.

– Kommuner må tilby egnede livssynsåpne seremonirom på linje med det offentlige kirketilbudet.

Gravplassloven slår fast at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn. Loven gir imidlertid ikke i seg selv rett til et gratis kommunalt seremonirom.

HEF mener likevel at kommunene har et ansvar for å sikre et likeverdig tilbud.

– Når kommunen tilbyr store, flotte kirker gratis, må det også finnes likeverdige alternativer som ikke koster skjorta. Om kommunen ikke kan tilby dette, er likebehandling like fullt et kommunalt ansvar. Vi er glade for at bystyret i Trondheim enstemmig anerkjenner dette og har funnet en ordning.

Trondheims støtteordning gjelder privatpersoner og er ikke begrenset til medlemmer av Human-Etisk Forbund eller andre tros- og livssynssamfunn.