EU-landene, Norge og Sveits mottok rundt 332.000 søknader om internasjonal beskyttelse i første halvår 2026.
Det er 17 prosent færre enn i samme periode i fjor. Ser man bort fra pandemiårene 2020 og 2021, er dette det laveste nivået for første halvår siden 2019.
Syriske søknader faller kraftig
Nedgangen gjelder imidlertid ikke alle grupper.
Syriske asylsøknader falt med rundt 57 prosent sammenlignet med første halvår i fjor. EUAA peker på den politiske utviklingen i Syria etter Assad-regimets fall som en viktig del av forklaringen på den samlede europeiske nedgangen.
Samtidig økte søknadene fra flere land preget av konflikt og ustabilitet. Antallet søknader fra sudanere ble nesten doblet til rundt 11.000, mens somaliske søknader økte med 15 prosent til omtrent 9.700.
Også søknadene fra haitiere økte. Rundt 8.600 haitiere søkte beskyttelse i EU+-landene i perioden, 27 prosent flere enn året før.
– Europa mottar færre asylsøknader totalt, men utviklingen går i motsatt retning for enkelte kriserammede grupper. Tallene viser dermed at den samlede nedgangen ikke nødvendigvis betyr at behovet for beskyttelse faller likt overalt.
Afghanistan fortsatt største søkergruppe
Afghanske statsborgere var den største gruppen i første halvår, med rundt 39.000 søknader.
Deretter fulgte venezuelanere med rundt 33.000 og bangladeshere med 20.000. Frankrike mottok flest søknader totalt, rundt 69.000, mens Italia mottok rundt 66.000.
Spania og Tyskland mottok rundt 55.000 søknader hver. Til sammen stod disse fire landene for omtrent tre firedeler av alle søknadene i EU+-området.
Norge inngår i EUAAs EU+-tall sammen med de 27 EU-landene og Sveits. Tallene gjelder ordinære søknader om internasjonal beskyttelse og må ikke forveksles med ordninger for midlertidig eller kollektiv beskyttelse, som blant annet har vært brukt for ukrainere.
770.000 venter fortsatt på svar
Samtidig som antallet nye søknader går ned, er køen av uavklarte saker fortsatt svært stor.
Ved utgangen av juni ventet rundt 770.000 asylsaker på en førstegangsavgjørelse. Det er åtte prosent færre enn året før, men sammensetningen av køen har blitt eldre.
Rundt 73 prosent av disse sakene hadde ligget til behandling i mer enn seks måneder. Ett år tidligere var andelen 68 prosent.
Når ankesaker og saker som behandles på nytt tas med, anslår EUAA at omkring 1,18 millioner asylsaker fortsatt var uavsluttet i Europa.
Nye EU-regler har begynt å gjelde
EUs migrasjons- og asylpakt begynte å gjelde 12. juni 2026. EUAAs midtårsrapport beskriver derfor i hovedsak situasjonen like før overgangen til de nye reglene.
Blant endringene er nye regler for blant annet grenseprosedyrer og raskere behandling av enkelte søknader. Hvordan dette vil påvirke den store mengden eldre, uavklarte saker, vil først bli tydeligere når systemet har vært i bruk over lengre tid.
EUAA understreker samtidig at de månedlige dataene som rapporten bygger på, er foreløpige. Tallene kan derfor bli justert når landene senere rapporterer endelig validerte data til Eurostat.
