Foto: Carl August Benneche Klevjer
Jeg er ung og politisk engasjert. Jeg står på høyresiden og har valgt å bruke tid på politikk fordi jeg tror det faktisk nytter å engasjere seg. Men jo mer jeg engasjerer meg, jo mer forstår jeg hvorfor mange unge velger å holde meningene sine for seg selv. Jeg opplever at samfunnsdebatten premierer unge stemmer, så lenge de er politisk korrekte.
Dette er noe jeg selv har opplevd, men er også noe jeg hører fra andre unge konservative. Det er egentlig ganske paradoksalt. Vi får stadig høre at ungdom må engasjere seg, delta i samfunnsdebatten og bruke stemmen sin. Men hva skjer når ungdom faktisk gjør det og mener noe som ikke passer inn i hva alle andre mener? Jo, da blir man møtt med spørsmålstegn og satt i bås.
Dette merker jeg spesielt når jeg eller konservative unge diskuterer innvandring. Jeg har merket at når en ung voksen sier at vi bør føre en strengere innvandringspolitikk, så flyttes diskusjonen altfor ofte fra sak til person. Dette har jeg opplevd selv. Plutselig handler det ikke lenger om hvilke løsninger som fungerer, hvordan integreringen kan bli bedre og hvor mye innvandring Norge vil klare å integrere. Istedenfor begynner diskusjonen å handle om hvilket menneske jeg er.
«Hvordan kan du mene noe slikt?»
Jeg har for eksempel ofte opplevd å få kommentarer om mitt medlemskap i FpU. Fordi jeg selv har minoritetsbakgrunn blir mitt politiske ståsted stilt spørsmålstegn ved. Dette har jeg opplevd både i kommentarfelt og i fysiske samtaler. I stedet for å bli møtt med saklige motargumenter blir heller fokuset flyttet over på meg som person.
Det er nemlig slik at folk blir mer opptatt av bakgrunnen min enn av det jeg faktisk sier, som om det er noe paradoks. Når jeg sier at jeg mener Norge bør ha en strengere innvandringspolitikk, blir jeg noen ganger møtt med spørsmål om hvordan jeg kan mene det når jeg selv har minoritetsbakgrunn. «Hvordan kan du mene noe slikt?» er det flere stiller mellom linjene.
For meg blir det feil. Bakgrunnen min bestemmer ikke hvilke politiske meninger jeg skal ha. Jeg ønsker å kunne diskutere innvandring og integrering på samme måte som alle andre, uten at hvem jeg er skal brukes som et argument mot det jeg mener.
Samtidig er dette blitt en stadig mer aktuell debatt i Norge. Integreringsbarometeret 2026 viser at flere nordmenn er kritiske til deler av innvandringen, mens arbeidsinnvandring fortsatt får mye støtte. Regjeringen har også satt i gang arbeidet med en norsk segregeringsmonitor for å få bedre oversikt over utfordringer knyttet til integrering og segregering.
Og da kommer de som er uenige med merkelapper på det ene og det andre. Jeg er lei av at debattklima skal være sånn. Hvis vi kaster merkelapper om hvilke mennesker du er etter hver gang vi diskuterer om innvandring, gjør vi debatten mye dårligere.
Jeg mener Norge bør ha strengere innvandringspolitikk. Jeg ønsker at vi skal stille mer krav, fordi å stille krav er å bry seg. Jeg ønsker at vi ikke skal slippe inn flere innvandrere enn det vi klarer å integrere. Derfor mener jeg vi må ha kontroll på hvor mange som kommer, samtidig som det stilles tydelige krav om å lære norsk, komme i arbeid og følge norske lover og regler.
For meg handler god integrering om blant annet språk, arbeid, Det må forventes at innvandrere som kommer til Norge skal lære seg norsk og respektere norske lover. Vi må faktisk være ærlige om at integreringen ikke funker godt nok i dag.
Vi må også kunne snakke ærlig om utfordringene knyttet til kriminalitet. Det har vært en økning i kriminalitet blant enkelte innvandrergrupper, særlig når det gjelder voldskriminalitet, og dette er problemer vi ikke kan lukke øynene for. Det må være en tydelig forventning om at mennesker som kommer til Norge, tilpasser seg samfunnet de velger å bli en del av, respekterer norske lover og bidrar gjennom arbeid og deltakelse.
Det finnes mange innvandrere som gjør en fantastisk jobb, bidrar til samfunnet og er en viktig del av norsk arbeidsliv. Jeg er derfor positiv til arbeidsinnvandring, men mener Norge må ha en strengere og mer kontrollert politikk for øvrig innvandring.
Må ikke stemples som dårlig menneske
Jeg forventer absolutt ikke at folk skal være enige med meg. Det ville gjort politikk kjedelig. Mener noen at jeg tar feil, vil jeg gjerne høre argumentene deres, og jeg skal gladelig utfordre dem tilbake. Det er sånn et demokrati skal fungere. Og det må være lov å være bekymret for konsekvensene av høy innvandring uten å bli stilt på sidelinjen som et dårlig menneske.
Det er det som skremmer meg mest. Vi kan ikke heie på at ungdom skal engasjere seg, for deretter å gjøre det vanskelig å tørre å si hva man faktisk mener.
Jeg har valgt å være politisk aktiv fordi jeg ikke tror på stillhet som løsning. Demokratiet blir ikke bedre av at den som roper høyest, får mest oppmerksomhet. Det blir bedre når vi tør å diskutere meninger om løsninger, framtid og verdier på en ordentlig måte.
Jeg har lyst på en debattkultur der du kan si hva du mener om innvandring uten å måtte bruke resten av kvelden på å bevise at du ikke er et ondt menneske.
Innlegget er levert i samarbeid med Ung debatt, et selskap som får unge meninger på trykk
