Foto: Arbeidstilsynet
Den svenske regjeringen har satt i gang en utredning som skal foreslå strengere reaksjoner mot bruk av arbeidere som mangler nødvendig tillatelse til å arbeide i landet.
Målet er at virksomheter ikke skal kunne unngå ansvar ved å legge arbeidet til underentreprenører lenger ned i en entreprenørkjede. Utredningen skal leveres innen 1. november 2027.
Vil føre ansvaret oppover i kjeden
I bransjer som bygg, renhold og andre arbeidsintensive næringer kan en hovedentreprenør bruke flere lag med underentreprenører.
Den svenske regjeringen mener slike lange kjeder kan gjøre det vanskeligere å kontrollere hvem som faktisk utfører arbeidet og om arbeidskraften brukes lovlig.
Utredningen skal derfor undersøke om flere aktører i entreprenørkjeden bør kunne få straffansvar dersom arbeidere uten nødvendig tillatelse blir brukt.
– Den som utnytter arbeidskraft skal ikke kunne gjemme seg bak lange entreprenørkjeder, er budskapet fra den svenske regjeringen.
Migrasjonsminister Johan Forssell sier regjeringen ønsker et regelverk som gjør det mulig å holde flere ansvarlige samtidig som seriøse virksomheter beskyttes mot konkurranse fra useriøse aktører.
Bestillere kan få økonomisk ansvar
Utredningen skal ikke bare vurdere straff.
Den skal også undersøke om bestillere av arbeid kan ilegges en særskilt økonomisk avgift når arbeidere uten nødvendig tillatelse brukes lenger ned i kjeden.
I tillegg skal utredningen vurdere næringsforbud ved alvorlige eller gjentatte overtredelser. Det kan innebære at personer som står bak alvorlige brudd, i en periode mister retten til å drive virksomhet.
Regjeringen har bedt utredningen komme med konkrete forslag til lovendringer, men det er foreløpig ikke bestemt hvilke av tiltakene som faktisk skal innføres.
Dette er derfor et utredningsmandat, ikke et ferdig lovforslag.
Norge får ny regel mot utnyttelse
Utviklingen i Sverige kommer samtidig som Norge innfører en ny bestemmelse i utlendingsloven.
Fra 15. september trer § 108 a i kraft. Den gjør det straffbart å utnytte den sårbare situasjonen til bestemte grupper utlendinger på en utilbørlig måte.
Bestemmelsen gjelder blant annet personer uten oppholdstillatelse eller nødvendig arbeidstillatelse, asylsøkere og enkelte personer med midlertidig opphold som er avhengige av arbeid eller bolig for å beholde oppholdstillatelsen.
Loven kan ramme personer som bruker arbeidskraften, formidler arbeid eller bolig eller stiller bolig til rådighet dersom dette innebærer utilbørlig utnyttelse av en sårbar situasjon.
Kan gi seks års fengsel
Strafferammen i den norske bestemmelsen er bot eller fengsel i inntil tre år.
Ved grove overtredelser kan straffen bli fengsel i inntil seks år. Det skal blant annet legges vekt på om utnyttelsen er systematisk eller organisert, har gitt stor økonomisk gevinst eller har pågått over lang tid.
Også særlig krenkende utnyttelse og tilfeller der den utsatte er under 18 år kan gjøre lovbruddet grovt.
Utrop har tidligere omtalt den nye norske bestemmelsen. Det Sverige nå vurderer, reiser imidlertid et annet spørsmål: Hvor langt opp i en leverandørkjede bør ansvaret strekke seg?
Hva hvis utnyttelsen skjer flere ledd ned?
En stor virksomhet kan for eksempel bestille et byggeoppdrag fra én entreprenør, som igjen bruker flere underleverandører.
Dersom en sårbar utenlandsk arbeidstaker blir utnyttet helt nederst i denne kjeden, er spørsmålet hvor mye hovedentreprenøren eller den opprinnelige bestilleren visste – og hvor mye de burde ha visst.
Det svenske utredningsmandatet tar uttrykkelig sikte på å undersøke ansvar gjennom hele entreprenørkjeden.
Den norske § 108 a retter seg mot den som faktisk bruker arbeidskraften eller blant annet formidler arbeid og bolig. Hvor langt ansvaret i praksis vil kunne trekkes mot større bestillere høyere opp i kjeden, vil avhenge av lovens vilkår og hvordan bestemmelsen blir brukt av politi, påtalemyndighet og domstoler.
Arbeideren kan være den sårbare parten
Den svenske regjeringen bruker uttrykket «illegal arbeidskraft» i utredningen.
Det er samtidig viktig å skille mellom en arbeidstakers manglende tillatelse og spørsmålet om hvem som utnytter situasjonen.
Personer uten lovlig arbeidstillatelse kan være særlig utsatt fordi de kan være redde for å kontakte fagforeninger, politi eller Arbeidstilsynet dersom de får for lite lønn, arbeider svært lange dager eller bor under dårlige forhold.
Derfor kan strengere ansvar for arbeidsgivere, mellommenn og bestillere også være et spørsmål om beskyttelse av arbeidstakere, ikke bare kontroll med innvandring.
