Kosovos tidligere president Hashim Thaçi er dømt til 25 års fengsel for krigsforbrytelser begått under og etter Kosovo-krigen på slutten av 1990-tallet.
Tre andre tidligere ledere i Kosovos frigjøringshær, KLA, ble også dømt av Kosovo Specialist Chambers i Haag. Jakup Krasniqi fikk 25 år, Kadri Veseli 18 år og Rexhep Selimi 13 år. De får fradrag for tiden de allerede har sittet i varetekt.
385 personer ble vilkårlig internert
Retten fant de fire strafferettslig ansvarlige for vilkårlig internering av 385 personer, tortur av 303, grusom behandling av 49 og drap på 96 personer.
Ifølge domstolen var ofrene i stor grad kosovoalbanere som ble oppfattet som motstandere av KLAs politiske eller militære mål. Det gjaldt blant annet personer knyttet til andre albanske politiske eller militære miljøer.
Men ofrene omfattet også etniske minoriteter.
Retten slo fast at de målrettede gruppene også omfattet «et antall roma og serbere».
Det gjør dommen relevant langt utover den politiske konflikten mellom tidligere KLA-ledere og deres kritikere. Den dokumenterer også overgrep mot minoriteter og personer som ble oppfattet som samarbeidspartnere med serbiske eller jugoslaviske myndigheter.
Frifunnet for forbrytelser mot menneskeheten
Påtalemyndigheten hadde også tiltalt de fire for seks tilfeller av forbrytelser mot menneskeheten, blant annet forfølgelse, fengsling, tortur, drap og tvungen forsvinning.
På dette punktet ble de frifunnet.
Retten mente aktoratet ikke hadde bevist utover rimelig tvil at det forelå et utbredt eller systematisk angrep rettet mot en sivilbefolkning, slik loven krever for å dømme for forbrytelser mot menneskeheten. De ble også frifunnet for enkelte konkrete påståtte krigsforbrytelser.
Det innebærer at dommen er mer avgrenset enn den opprinnelige tiltalen.
Dommen gjelder fire personer – ikke KLA som helhet
Saken har vært politisk svært betent i Kosovo, der KLA av mange blir sett på som frigjøringsbevegelsen som kjempet mot serbiske styrker.
Før dommen demonstrerte tusenvis av mennesker i støtte til Thaçi og de andre tiltalte. Flere politikere og støttespillere har også kritisert spesialdomstolen og omtalt prosessen som urettferdig.
Retten understreket imidlertid at saken gjaldt de tiltaltes individuelle straffansvar. Den tok ikke stilling til legitimiteten til Kosovos kamp for uavhengighet eller KLA som organisasjon.
Det skillet er sentralt fordi forbrytelsene retten har behandlet gjelder konkrete handlinger og konkrete ofre, ikke kollektiv skyld for en befolkning eller en frigjøringsbevegelse.
156 ofre deltok i rettsprosessen
Rettssaken startet i april 2023 etter at de fire ble arrestert og overført til Haag i november 2020.
Totalt deltok 156 ofre formelt i prosessen. Retten mottok bevis fra 273 vitner, enten muntlig eller skriftlig, og tok inn mer enn 5.400 dokumenter og andre bevis. Rettsreferatet endte på over 29.000 sider.
Saken har dermed vært en av de mest omfattende prosessene ved Kosovo Specialist Chambers.
Domstolen er opprettet etter kosovisk lov, men holder til i Haag og har internasjonale dommere og aktorer. Den behandler påståtte forbrytelser begått av enkeltpersoner med tilknytning til KLA under og etter krigen.
Roma og serbiske ofre kan få lite plass i debatten
Reaksjonene etter dommen har i stor grad handlet om Thaçi, KLA og Kosovos politiske historie.
Men dommen viser samtidig at ofrene ikke tilhørte én enkelt gruppe. Blant dem var både kosovoalbanere, serbere og roma.
For Utrop reiser det et eget spørsmål om hvilke stemmer som blir hørt når saken diskuteres i Norge.
Kosovoalbanske miljøer kan se dommen gjennom erfaringene fra krigen og kampen mot serbisk undertrykkelse, mens serbiske og romske ofre og deres familier kan ha helt andre erfaringer med den samme perioden.
En bredere norsk dekning bør derfor inkludere flere av disse perspektivene, uten at noen enkelt gruppe får definere hele historien.
Førsteinstansdommen kan utfordres
Dommen fra 16. september er en førsteinstansavgjørelse. Den avslutter derfor ikke nødvendigvis rettsprosessen dersom de dømte bruker ankemulighetene.
Thaçi og de øvrige tiltalte har gjennom saken avvist skyld. AP skriver at dommen utløste sterke reaksjoner blant støttespillere i Kosovo, mens menneskerettighetsorganisasjoner har framhevet betydningen av ansvarliggjøring av også høytstående personer.
Hva dommen vil bety politisk for Kosovo og forholdet til Serbia, er foreløpig uklart. Det som nå er fastslått i første instans, er det individuelle straffansvaret til de fire tidligere KLA-lederne for en rekke konkrete krigsforbrytelser.
Kilder: Domstolens domssammendrag
