«Office of Remigration» har lovet minst 410 millioner dollar for å sende migranter til tredjeland

USA har lovet minst 410 millioner dollar i forbindelse med avtaler om å sende migranter og asylsøkere til land de ikke er borgere av.

Det kommer fram i en internasjonal granskning koordinert av Forbidden Stories og gjennomført sammen med 24 medier, blant dem The Guardian og Washington Post. Journalistene har gått gjennom interne dokumenter, intervjuet mer enn hundre personer og kartlagt flyginger og avtaler mellom USA og mottakerland.

Pengene er knyttet til avtaler med minst 35 land. Beløpet er et dokumentert minimum og består av lovede eller øremerkede midler. Det betyr ikke at hele summen allerede er utbetalt.

Over 25 000 sendt til land de ikke er borgere av

Granskningen anslår at mer enn 25.000 personer er sendt fra USA til et annet land enn sitt eget siden Donald Trump vendte tilbake til presidentembetet i 2025.

Rundt 20.000 skal ha blitt kjørt med buss til Mexico. Minst 5.000 andre er sendt med fly til land i Afrika, Latin-Amerika, Karibia og Sentral-Asia.

Journalistene har selv klart å bekrefte mer enn hundre flyginger til 28 forskjellige land. De understreker at opptellingen sannsynligvis er for lav, fordi bare flyginger de kunne kontrollere uavhengig, er tatt med.

Blant de deporterte finnes personer som hadde fått amerikansk rettslig beskyttelse mot å bli sendt tilbake til hjemlandet fordi de kunne risikere forfølgelse eller alvorlig skade der.

– Vi kommer til å bruke alle lovlige virkemidler for å fjerne personer som ikke har rett til å bli i landet, sier det amerikanske utenriksdepartementet til journalistene.

Penger og bistand brukes i avtalene

Dokumentene viser at amerikanske myndigheter ikke bare tilbyr direkte betaling. Også utenlandsbistand og støtte til FN-organisasjoner brukes som del av avtalene med land som tar imot deporterte.

Kamerun skal for eksempel ha fått løfte om 30 millioner dollar til FN-arbeid i landet mot å ta imot opptil 1.000 personer. USA hadde på tidspunktet for granskningen sendt 44 personer dit.

Den demokratiske republikken Kongo skal på sin side ha blitt tilbudt flere titalls millioner dollar i støtte til FN-operasjoner mot å ta imot opptil 2.000 deporterte. Bare et lite antall var sendt dit da granskningen ble publisert.

Avtalene varierer mye. Noen land tar bare imot bestemte nasjonaliteter, mens andre har sagt ja til mennesker uten noen tidligere tilknytning til landet.

Eget kontor for «remigrasjon»

Den amerikanske regjeringen har også opprettet et nytt kontor i utenriksdepartementet kalt «Office of Remigration».

Kontoret ligger under avdelingen som arbeider med befolkning, flyktninger og migrasjon. Ifølge granskningen har det vært sentralt i arbeidet med å inngå nye avtaler, særlig i Afrika.

Begrepet «remigrasjon» har de siste årene også blitt brukt av høyreekstreme miljøer i Europa om politikk for å få mennesker med innvandrerbakgrunn til å forlate et land. Den amerikanske regjeringen bruker nå ordet som navn på en offentlig enhet.

IOM hjelper deporterte etter ankomst

FNs migrasjonsorganisasjon IOM gir hjelp til deporterte i minst 13 av mottakerlandene, ifølge granskningen.

Hjelpen kan bestå av mat, bolig, transport og psykososial oppfølging etter ankomst.

Samtidig viser amerikanske budsjettdata at en stor del av USAs nyere støtte til IOM går til programmer i land som også tar imot personer gjennom tredjelandsavtalene.

I Den sentralafrikanske republikk skal IOM for eksempel ha fått en amerikansk bevilgning på 85 millioner dollar. Til sammenligning var den største amerikanske støtten til IOM der under Biden-administrasjonen 14 millioner dollar, ifølge The Guardians gjennomgang av offentlige finansieringsdata.

IOM avviser at organisasjonen deltar for å hjelpe USA med å gjennomføre deportasjonspolitikken.

– Våre beslutninger om å ta imot finansiering og gi hjelp etter ankomst bygger på ett spørsmål: om vår innsats forbedrer livet til migrantene som er berørt, sier IOM.

Organisasjonen sier den vurderer risikoen i mottakerlandene før den går inn i slike programmer.

Kan bli sendt videre enda en gang

Det at en person sendes til et tredjeland, betyr ikke nødvendigvis at vedkommende får bli der.

Granskningen dokumenterer flere tilfeller der personer senere er sendt videre til landet de opprinnelig flyktet fra.

Det gjelder også personer som amerikanske domstoler tidligere hadde slått fast kunne risikere alvorlig skade dersom de ble sendt hjem.

I Ghana ble blant annet en kvinne fra Sierra Leone senere sendt videre til hjemlandet, selv om hun hadde levd store deler av livet i USA. Andre som ble sendt til Ghana, fryktet også å bli sendt videre til land de tidligere hadde fått vern mot retur til.

Dette er ett av hovedpunktene menneskerettsjurister bruker i kritikken av systemet.

Amerikansk domstol har kjent ordningen ulovlig

En føderal ankedomstol slo forrige uke fast at USAs praksis med tredjelandsdeportasjoner brøt retten til en rettferdig behandling.

Dommerne mente personer ikke fikk nok varsel om hvilket land de skulle sendes til eller reell tid til å utfordre avgjørelsen juridisk.

Regjeringen har varslet at den vil fortsette politikken og ventes å anke avgjørelsen.

Dermed fortsetter både utsendelsene og den juridiske striden rundt dem.

Ny dokumentasjon etter Utrops tidligere sak

Utrop har tidligere skrevet om tredjelandsdeportasjonene og om personer som er sendt fra USA til land de aldri tidligere har bodd i.

Den nye granskningen tilfører flere opplysninger som ikke lå offentlig samlet da: et dokumentert minimum på over 25.000 deporterte, mer enn hundre kartlagte flyginger, minst 410 millioner dollar i lovede midler, opprettelsen av Office of Remigration og IOMs rolle i flere mottakerland.

Granskningen gir likevel ikke full oversikt over hele systemet. Mange av avtalene er hemmelige, og både antallet deporterte og den økonomiske støtten kan derfor være høyere enn det journalistene har klart å dokumentere.