Hjem Nyheter Meloni vil sette tak på «utenlandske» elever – men to av tre...

Meloni vil sette tak på «utenlandske» elever – men to av tre er født i Italia

Italias statsminister Giorgia Meloni vil lovfeste et tak på antallet elever med utenlandsk statsborgerskap i hver klasse.
Foto: Governo italiano
Italias regjering varsler nye regler for hvem som kan gå i samme klasse. Samtidig er det fortsatt uklart hvilke barn som skal regnes som «utenlandske».
Italias regjering varsler nye regler for hvem som kan gå i samme klasse. Samtidig er det fortsatt uklart hvilke barn som skal regnes som «utenlandske».

Statsminister Giorgia Meloni varslet søndag at regjeringen vil sette et lovfestet tak på antallet elever med utenlandsk bakgrunn i hver klasse. Regjeringen vil samtidig forby burka og niqab i skolen og kreve italienskopplæring for enkelte foreldre.

To av tre er født i Italia

Det siste punktet kan bli avgjørende. Italia har rundt 931.000 skoleelever uten italiensk statsborgerskap, tilsvarende 11,6 prosent av alle elever. Av disse er 65,2 prosent, mer enn 607.000 barn og unge, født i Italia.

En elev kan dermed være født og oppvokst i Italia, snakke italiensk som førstespråk og likevel inngå i statistikken over elever med utenlandsk statsborgerskap.

Meloni: Italienske barn skal ikke bli minoritet i klassen

Meloni presenterte planen på Fenix, en festival arrangert av ungdomsorganisasjonen til hennes parti Fratelli d’Italia, i følge ANSA.

Hun begrunnet forslaget med at skolene må fremme integrering og at italienske elever ikke skal oppleve å bli en minoritet i sin egen klasse.

– Det kan ikke være slik at italienske barn føler seg skjøvet til siden fordi de er blitt en minoritet i klassen, sa Meloni. Hun varslet samtidig at tiltaket snart skal behandles av regjeringen.

Utdanningsminister Giuseppe Valditara forsvarer tanken om et tak. Han mener en jevnere fordeling kan hindre at det oppstår klasser som nesten bare består av elever med utenlandsk statsborgerskap.

Italia har allerede en 30-prosentgrense

Forslaget kommer ikke helt uten forløper. En ministeriell rundskriv fra 2010 sier at elever uten italiensk statsborgerskap som hovedregel ikke bør utgjøre mer enn 30 prosent av en klasse.

Regelen har imidlertid ikke vært bindende lov og har mange steder vært vanskelig å gjennomføre.

Antonello Giannelli, leder for den italienske skolelederforeningen ANP, peker på et praktisk problem: De yngste barna går vanligvis på skolen nærmest hjemmet. I områder der mange familier har utenlandsk statsborgerskap, kan skolene derfor ikke uten videre holde seg under en bestemt prosentgrense.

– Skolen må ta imot barna i nærmiljøet. Hvis flertallet der har utenlandsk bakgrunn, hva gjør vi da – sender dem bort? spør Giannelli. Han sier spørsmålet kan være forståelig pedagogisk, men svært vanskelig å løse i praksis.

En lovfestet grense kan dermed føre til vanskelige spørsmål om skolekretser, transport og retten til å gå på nærskolen.

Vil også pålegge enkelte foreldre å lære italiensk

Regjeringens varslede skolepakke inneholder også et krav rettet mot foreldrene.

Foreldre til elever som har «alvorlige problemer med integrering» i skolen, skal etter planen kunne pålegges å lære italiensk.

Burka og niqab skal forbys

Meloni varslet samtidig forbud mot burka og niqab i italienske skoler. Begge plaggene dekker ansiktet helt eller delvis, mens hijab lar ansiktet være synlig.

Flere europeiske land har allerede ulike former for begrensninger på ansiktsdekkende plagg.

Meloni begrunner forbudet med likestilling og med at elever skal ha ansiktet synlig på skolen.

Skoleledere frykter praktiske problemer

Skolelederforeningen mener særlig elevtaket kan bli vanskelig å gjennomføre i områder med høy innvandring.

Giannelli viser blant annet til byer der bestemte innvandrergrupper er sterkt konsentrert i enkelte bydeler. Dersom barn ikke kan tas inn på nærskolen fordi prosentgrensen allerede er nådd, kan de måtte reise langt for å finne en skole med ledig plass.

Opposisjonspartier har samtidig kritisert forslaget politisk. Regjeringen avviser kritikken og sier målet er å hindre segregerte klasser og styrke integreringen.