Foto: Tove Andersson
Torsdag 24. september samles kunstnere, kulturledere, organisasjoner og politikere på Nasjonalbiblioteket i Oslo til konferansen Replikk. Temaet er «kulturelt demokrati» – et begrep som flytter oppmerksomheten fra hvem som får se kunst, til hvem som får skape den og påvirke hvordan kulturlivet organiseres.
Bak konferansen står PAHN. Organisasjonen stiller et grunnleggende spørsmål til scenekunstfeltet: Hva skal til for å få til reell endring, og hva er det som gjør at endringene går sakte?
Fra publikum til makt
Norsk kulturpolitikk har lenge hatt som mål å gjøre kunst tilgjengelig for flest mulig. Teatre, kulturhus og andre institusjoner har fått en sentral rolle i å bringe kunst ut til befolkningen.
Replikk-konferansen vil gå et skritt videre. Arrangørene spør ikke bare hvem som sitter i salen, men også hvem som lager kunsten, hvem som bestemmer hva som holder høy kvalitet, og hvordan penger og innflytelse fordeles i scenekunstfeltet.
«Hvem har makt til å definere hva scenekunst er – og hva som regnes som kvalitet?» Dette er et av spørsmålene som løftes fram når Egil Bjørnsen åpner konferansen.
Begrepet «kulturelt demokrati» handler i denne sammenhengen om mer enn å invitere nye publikumsgrupper inn i eksisterende kulturinstitusjoner. Tanken er også at flere skal få innflytelse på hvilke uttrykk som får plass, hvordan kunst utvikles og hvilke miljøer som får mulighet til å bygge seg opp over tid.
Institusjonene sitter med stor makt
Et eget punkt på programmet handler om forholdet mellom det frie scenekunstfeltet og de etablerte institusjonene. PAHN peker på at institusjonene har stor innflytelse over hvem som slipper til, hva som blir regnet som scenekunst og hvordan ressursene fordeles.
Her skal blant andre representanter fra Kulturdirektoratet, Riksteatret, Kilden Teater og Den Norske Opera & Ballett delta. Diskusjonen skal blant annet handle om hvorvidt institusjonene er villige til å endre arbeidsmåter, ta større risiko og gi mer plass til kunstnerskap som utfordrer etablerte forestillinger.
Debatten er ikke ny. I en tidligere sak skrev Utrop om en mangfoldsrapport fra Nationaltheatret, der forskerne bak rapporten mente at teatret manglet en helhetlig og systematisk tilnærming til mangfold. Nationaltheatret svarte den gang at institusjonen hadde en vei å gå for bedre å speile hele samfunnet.
Minoritetskunstnere fortsatt underrepresentert
Spørsmålet om hvem som får innflytelse blir særlig aktuelt i et kulturliv der kunstnere med minoritetsbakgrunn fortsatt ikke er likt representert.
Utrop har tidligere omtalt forskning som viser at ikke-hvite kunstnere fortsatt er underrepresentert. Forskningen pekte også på et paradoks: Tiltak som skal øke mangfoldet kan i enkelte tilfeller ende med å opprettholde de samme forskjellene de skulle redusere.
Allerede etter Mangfoldsåret i 2008 beskrev flere aktører overfor Utrop hvordan norsk kulturliv hadde blitt mer bevisst på mangfold, samtidig som utviklingen gikk sakte. Den daværende diskusjonen handlet blant annet om hvem som satt i maktposisjoner og hvem som ble valgt inn i nye roller ved kulturinstitusjonene.
Replikk tar nå opp igjen noe av det samme spørsmålet, men retter søkelyset tydeligere mot strukturene rundt kunsten: organisering, institusjoner, finansiering og hvem som får være med på å forme feltet.
Kampen om pengene blir tema
Penger står også sentralt på konferansen. Ett av møtene har fått tittelen «Hvordan finansierer vi fremtidens frie scenekunst?».
Bakgrunnen er blant annet økt konkurranse om Kulturrådets flerårige støtteordninger. Ifølge PAHN har de økonomiske rammene i liten grad vokst samtidig som flere kjemper om pengene, og åtte etablerte scenekunstkompanier har gått sammen om et innspill til Kulturdepartementet og Stortinget om finansieringen av det frie feltet.
Dermed handler diskusjonen om kulturelt demokrati også om noe svært konkret: Hvem får økonomisk rom til å utvikle kunst over flere år, og hvem må kjempe fra prosjekt til prosjekt?
For mindre og uavhengige miljøer kan tilgangen til penger, scener og langsiktige samarbeid være avgjørende for om de klarer å etablere seg. Det gjelder også kunstmiljøer som ønsker å utfordre de etablerte institusjonenes uttrykk og publikum.
Politikerne møter scenekunstfeltet
Konferansen avsluttes med en politisk samtale om hvilken retning norsk scenekunst skal ta. Representanter fra Arbeiderpartiet, MDG og SV er blant deltakerne, sammen med lederen for Kulturrådets faglige utvalg for scenekunstvirksomheter.
Spørsmålet de møter er større enn hvem som står på scenen i neste forestilling. Dersom kulturelt demokrati skal innebære mer medbestemmelse, gjenstår det å se hvor mye av makten over penger, institusjoner og kunstneriske prioriteringer som faktisk kan flyttes.
Replikk arrangeres på Nasjonalbiblioteket i Oslo torsdag 24. september fra klokken 09 til 16. Konferansen er gratis, men krever påmelding.
