Foto: Privat
KrFU vedtok på landsmøtet i helgen å gå inn for å fjerne straffeloven § 185, ofte omtalt som hatparagrafen eller rasismeparagraften. Forslaget kom fra Oslo KrFU og fikk stort flertall på landsmøtet, ifølge Vårt Land.
Nestleder Knut Haraldsen i Oslo KrFU argumenterte før avstemningen med at bestemmelsen er uklar og vanskelig å forstå.
– Det er en dårlig lov, som er utydelig og vanskelig å forstå. Vi bør droppe den, sa Haraldsen til Vårt Land.
KrFUs programkomité hadde opprinnelig lagt opp til en mindre omfattende endring. Den ønsket at en ny ytringsfrihetskommisjon skulle vurdere om bestemmelsen har en nedkjølende effekt på ytringsfriheten. Landsmøtet valgte i stedet å gå inn for å fjerne hele paragrafen.
Skeiv Ungdom: – Svært bekymringsverdig
Vedtaket vekker sterke reaksjoner i Skeiv Ungdom. Fungerende leder Frankie Rød mener paragrafen også har betydning for hvem som tør å delta i offentligheten.
– Vi synes det er svært bekymringsverdig, og potensielt en trussel mot ytringsfriheten. Når man møter hat og hets, blir terskelen for å delta i debatten mye høyere enn den allerede er. Det gjør dessverre at viktige stemmer vil utestenges fra debatten, sier Rød til Utrop.
Når man møter hat og hets, blir terskelen for å delta i debatten mye høyere enn den allerede er
Rød vil ikke slå fast hva som ligger bak KrFUs forslag, men mener det må ses i sammenheng med ungdomspartiets øvrige politiske profil.
– KrFU har prøvd å drive kulturkrig på bekostning av både skeive og andre minoriteter de siste årene, sier Rød.
Beskytter flere minoriteter
Straffeloven § 185 gjør visse diskriminerende og hatefulle ytringer straffbare. Vernet gjelder blant annet ytringer knyttet til hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk og nedsatt funksjonsevne.
Det er de kvalifisert krenkende ytringene – blant annet grove angrep på menneskeverdet – som kan rammes av bestemmelsen. Kritikk av for eksempel religion, kultur eller politiske standpunkter har et omfattende vern etter ytringsfriheten.
Ytringsfrihetskommisjonen foreslo i 2022 å endre ordlyden i § 185 for å gjøre det tydeligere hvilke ytringer som faktisk er straffbare. Kommisjonens forslag gikk altså ut på å endre og tydeliggjøre bestemmelsen, ikke å avskaffe den.
– Kommer så mye hets og hat
Skeiv Ungdom mener problemet i dag ikke er at vernet går for langt. Rød sier organisasjonen allerede får mange eksempler på hets mot skeive.
– Allerede i dag opplever vi at skeive utsettes for hets og hat. Det kommer så mye av det, spesielt i juni, at kun en veldig liten andel noen gang blir anmeldt, og enda færre av sakene ender i dom, sier Rød.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) meldte i juni at ombudet hadde overvåket kommentarfelt i forbindelse med Pride. Fire ytringer ble anmeldt fordi ombudet vurderte dem som så grove at de kunne være i strid med § 185. LDO understreket samtidig at ikke all hatprat er ulovlig, og at terskelen for straff er høy.
Frykter at unge trekker seg tilbake
Rød frykter særlig hva en avskaffelse vil signalisere til unge som allerede møter hets på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
– En avskaffelse vil definitivt føre til at unge skeive føler seg mindre trygge, ikke bare til å delta i debatten, men også til å være åpne om sin skeive identitet og å leve som seg selv, sier Rød.
Han spør hvilket signal samfunnet vil sende dersom ytringer som i dag kan være straffbare, ikke lenger omfattes av en egen bestemmelse om hatefulle ytringer.
– Hvilket signal vil det sende til unge om hetsen de utsettes for blir lovlige ytringer? Jeg er redd det kan få ekstremt alvorlige konsekvenser.
Vil heller styrke paragrafen
Skeiv Ungdom ønsker dermed å gå i motsatt retning av KrFU. Organisasjonen mener § 185 bør styrkes og omfatte flere grupper.
– Terskelen for at noe regnes som en hatefull ytring er allerede svært høy, noe som påvirker spesielt unges mulighet til å delta i debatten, sier Rød.
