Foto: Privat
Sofia Rana, rådgiver i Antirasistisk Senter, går inn i debatten om Document-redaktør Hans Rustads medlemskap i Norsk Redaktørforening.
I et innlegg på Antirasistisk senter sin hjemmeside svarer hun Mari Skurdal i Klassekampen. Skurdal er redaktør i avisa og mener foreningen bør være svært tilbakeholden med å ekskludere Rustad, selv om hun omtaler flere av ytringene hans som forkastelige.
Rana mener debatten ikke bare kan handle om hvor mye uenighet en redaktørforening skal tåle. Hun løfter i stedet spørsmålet om hvor grensen går mellom sterke eller ytterliggående meninger og påstander som bygger på konspirasjonsfortellinger.
Klassekampen advarer mot å gjøre medlemskap til et politisk stempel
Klassekampens utgangspunkt er at Redaktørforeningen skal romme redaktører med svært forskjellige politiske syn.
Skurdal skriver at medlemskap ikke er en politisk godkjenning av en redaktør eller alt vedkommende publiserer. Hun mener en eksklusjon må bygge på at et medlem opptrer i strid med selve formålet til foreningen, ikke bare at ytringene vekker sterke reaksjoner.
– Begynner foreningen å kaste ut medlemmer på grunn av meninger, uansett hvor outrerte de er, åpnes en ny dør, skriver Skurdal.
Hun understreker samtidig at hun mener det finnes god grunn til å kritisere Rustads uttalelser og klage konkrete publiseringer inn for Pressens Faglige Utvalg, PFU.
Rana mener skillet går et annet sted
Antirasistisk Senters innvending er at denne rammen kan bli for vid.
I innlegget viser Rana til Skurdals argument om at foreningen må tåle uenighet og være forsiktig med å definere hvilke meninger som er innenfor. Hun mener dette i utgangspunktet kan høres prinsipielt riktig ut.
Men når påstander får karakter av konspirasjonsfortellinger, blir spørsmålet et annet enn vanlig politisk uenighet.
Bakgrunnen er blant annet omtale av Rustads podkast, der han ifølge Filter Nyheter har kalt statsminister Jonas Gahr Støre «quisling», omtalt NRK-journalister som «propagandasoldater» og VG som en del av «den dype staten». Filter Nyheter viser også til påstander om at Arbeiderpartiet skal arbeide for å innføre sharia.
Tre redaktører meldte seg ut
Debatten skjøt fart etter at tre redaktører i Morgenbladet meldte seg ut av Norsk Redaktørforening.
Bjarne Riiser Gundersen, Ingeborg Misje Bergem og Bernhard Ellefsen mener foreningen ikke har reagert kraftig nok på det de oppfatter som alvorlige brudd på vanlig redaktøransvar.
Utrop skrev forrige uke om utmeldingene og striden rundt Rustads medlemskap.
De tre Morgenbladet-redaktørene mener det er vanskelig å være medlem av en organisasjon som blant annet skal stå for journalistikk som er sannhetssøkende, saklig og allsidig, samtidig som den etter deres syn ikke reagerer tydelig nok mot Rustad.
Redaktørforeningen har aldri ekskludert et medlem
Norsk Redaktørforening har egne regler for når et medlem kan kastes ut.
Vedtektene sier at styret kan gi en advarsel eller vedta eksklusjon dersom et medlem «opptrer åpenbart i strid med foreningens formål». Foreningen nevner blant annet aktiv undergraving av redaktørinstituttet, pressens selvjustis eller ytringsfriheten som mulige eksempler.
Ingen er blitt ekskludert siden foreningen ble opprettet i 1950.
En eventuell eksklusjon kan heller ikke skje umiddelbart. Medlemmet må først få en advarsel og senere anledning til å svare på et konkret forslag om eksklusjon. Et vedtak kan dessuten ankes til landsmøtet.
Redaktørforeningen vurderte Rustads medlemskap allerede i 2021 etter kommentarer han hadde skrevet om presidentvalget i USA. Styret kritiserte ham den gangen, men valgte ikke formelle sanksjoner.
Hvor går grensen mellom uenighet og presseansvar?
Klassekampen advarer mot at Redaktørforeningen utvikler seg til en organisasjon som avgjør hvilke politiske oppfatninger redaktører kan ha. Antirasistisk Senter utfordrer på sin side om alle omstridte påstander bør behandles som politiske meninger på lik linje.
For minoritetsmiljøer kan skillet få særlig betydning når påstander handler om muslimer, innvandring eller andre grupper og kobles til forestillinger om skjulte planer eller sammensvergelser.
